Kims kamp mot folkets tanker

Nord-Koreas leder, Kim Jong-un, tar undertrykkelsen til nye høyder. En allerede hardt presset befolkning lever med trusselen om å bli sendt til konsentrasjonsleir for bagateller.

Over hele verden lar ungdom seg inspirere av forbilder fra film- og musikkbransjen. Slik har det vært i generasjoner.

På samme måte som unge gutter på 60-tallet etterlignet Beatles-guttas klær og frisyrer, preges unge i dag av influensere og popidoler.

Foreldre kan like det eller ikke. De kan diskutere, protestere eller kanskje håpe at faktene går over.

Uansett er det vanskelig å hindre at ungdommen påvirkes av samtiden, med mindre man tyr til total isolasjon.

Men nettopp isolasjon er middelet Nord-Korea nå bruker enda mer enn før for å disiplinere befolkningen. Blant ofrene er tre unge tenåringsgutter som ble sendt rett til en leir for omskolering.

De hadde fikset håret, inspirert av sveisen til sørkoreanske popstjerner. Og ikke nok med dét. Guttene hadde også sydd opp buksene sine til over anklene.

Dette var nok til å påkalle seg regimets vrede, ifølge nettavisen Daily NK, som gis ut i Sør-Korea og som har kilder i Nord-Korea.

Nord-Korea har nylig innført en lov som skal hindre alle former for utenlandsk påvirkning. Hensikten er å luke vekk det regimet definerer som «reaksjonære tanker».

Selv utenlandske slanguttrykk kan bli hardt straffet, melder NTB, med BBC som kilde.

I praksis betyr dette blant annet at personer som blir tatt med omfattende mengder utenlandsk mediemateriale, som filmer eller cd-er, kan bli dømt til døden.

Mens folk som blir tatt i å se eller lytte til slikt materiale, kan få 15 år i fangeleir.

Da koronapandemien rammet, valgte Nord-Korea å stenge grensene. For å hindre smitten i å komme inn i landet, stoppet de også innførselen av livsviktige forsyninger og handelsvarer. Resultatet ble at nøden og fattigdommen økte.

I en slik situasjon blir det avgjørende for regimet at befolkningen ikke skjønner hvor vanstyrt landet faktisk er. Filmer som viser frihet og velstand i Sør-Korea og USA blir en trussel for regimet.

I en tid med økende nød tyr regimet til hardere undertrykkelse. For å redde sitt eget skinn.

Samtidig vet vi at når den generelle undertrykkelsen øker i Nord-Korea, øker også presset mot kristne og andre trosminoriteter.

Da den amerikanske trosfrihetskommisjonen publiserte sin årlige rapport, anbefalte de at amerikansk UD fremdeles gir Nord-Korea status som et land der det er særlig grunn til bekymring for brudd på trosfriheten.

Likedan plasserer Åpne Dører landet på topp på sin årlige liste over verdens 50 verste kristenforfølgende regimer.

Det finnes ikke noe verre land å være kristen i, og det finnes knapt noe verre land å være menneske.

Den fastlåste politiske situasjonen er fortvilende. Det internasjonale samfunnet fremstår handlingslammet, mens nordkoreanerne synker enda dypere ned i fattigdom og ufrihet.

Absolutt svart er det likevel ikke. Vi kan løfte frem det nord-koreanske folket i bønn.

Vi kan støtte organisasjoner som driver humanitært arbeid langs grensen i Kina, og vi kan oppfordre våre politikere til å yte press for det nordkoreanske folkets sak i internasjonale fora.