Leder
Kinas kommunistparti feirer 100 år med blod, krenkelser og forfølgelser
I Beijing ble kommunistpartiets hundreårsjubileum feiret med militærparade, flyshow og en grandios gallaforestilling.
I Hongkong var gatene, som i fjor på denne tiden var fylt av demonstranter, forunderlig tomme. Opprøret er slått ned. Kina har tatt kontroll.
Vi er mange som er begeistret for Kina. Som er fascinert av den rike kulturen, den storslåtte, varierte naturen og menneskene.
For mange nordmenn har Kina en helt spesiell plass i hjertet, fordi de selv eller nær familie har vært misjonærer i landet og hatt kontakt med kinesiske kristne. Eller kanskje fordi de har reist dit i forbindelse med jobb, studier eller ferie.
Man glemmer ikke Kina når man først har vært der. Men har man et engasjement for Kina, går det også inn på en når urett begås mot kinesere eller folkeslag som kinesiske myndigheter har lagt under seg.
Kinas kommunistparti ble grunnlagt som parti og revolusjonær bevegelse i 1921. Offisiell stiftelsesdato var 1. juli.
President Xi Jinping struttet av selvsikkerhet da han talte til folket på hundreårsfeiringen. «Kina vil aldri la seg ydmyke igjen», slo han fast og pekte på de store økonomiske framskrittene som landet har gjort siden Kommunistpartiet kom til makten.
Det er sant at millioner av kinesere er blitt løftet ut av fattigdom de siste tiårene, men dette er ikke hele sannheten. Historiene president Xi presenterte i talen var nøye utvalgt, for å rettferdiggjøre at Kommunistpartiet fremdeles har makten.
Det er et parti med en blodig historie som nå feirer seg selv. Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap, omtaler Kina som nummer to i rekken av verdens mest morderiske regimer fra 1900 til 1987, kun slått av Stalins Sovjet.
Bare under Mao og «Det store spranget» fra 1959 til 1961 varierer offertallene fra 35 millioner til 60 millioner, avhengig av regnemåten. Kulturrevolusjonen i 1966 antas å ha kostet én million ofre livet, opplyser Hagtvet i et debattinnlegg i Aftenposten.
Brudd på menneskerettighetene har preget Kommunistpartiets styre. Grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og trosfrihet blir systematisk krenket. Dette ble svært tydelig under forberedelsene til hundreårsfeiringen.
Det var ikke bare gatene i Beijing som ble feiet. Også uønskede elementer ble ryddet vekk. Én av disse var Gao Heng.
Den kristne mannen ble arrestert da han stilte seg opp med en plakat som oppfordret til bønn for Kina på årsdagen for massakren på Tiananmen-plassen 4. juni. Han skulle løslates fra varetekt 20. juni, men ukene gikk uten at han fikk komme hjem.
Den britiske menneskerettighetsorganisasjonen Christian Solidarity Worldwide melder at religiøse troende, aktivister og tidligere samvittighetsfanger ble arrestert og satt i husarrest under forberedelsene til feiringen.
Ifølge magasinet Bitter Winter ble over 1000 medlemmer av the Church of Almighty God, en kirke som er forbudt av kinesiske myndigheter, arrestert før jubileet.
En rekke forhold legger mørke skygger over hundreårsfesten. Et av dem er det kinesiske regimets grove overgrep mot det muslimske uighurfolket i provinsen Xinjiang. Et annet er den autoritære politikken Kina fører i Hongkong, som ble tilbakelevert fra Storbritannia til Kina i 1997.
30. juni i fjor ble en ny fryktet sikkerhetslov innført i Hongkong. På årsdagen for loven slo Amnesty International alarm og uttalte at loven hadde skapt en nødssituasjon for menneskerettighetene og sendt Hongkong på stø kurs mot å bli en politistat.
Blant dem som er rammet av loven er Jimmy Lai, eieren av den frie, myndighetskritiske avisen Apple Daily. Han soner for tiden en dom på 20 måneder i fengsel.
Etter politiraid og arrestasjoner av flere av avisens redaktører, bestemte avisens ledelse å legge ned. Torsdag 24. juni ble siste nummer utgitt. Dette ble av mange tolket som et punktum for mediefriheten i Hongkong.
Kinas systematiske knebling av den frie presse i Hongkong var bakgrunnen da Aftenposten 1. juli tok i bruk et svært sterkt virkemiddel. Et kritisk brev til Kinas president dekket hele forsiden.
Foruten Aftenpostens sjefredaktør var brevet signert sjefredaktørene i Nordens fire største aviser; Helsingin Sanomat, Politiken og Dagens Nyheter.
Brevet var et kraftig oppgjør med en utvikling der mediehus etter mediehus mister friheten, og der medieeiere, redaktører og journalister rettsforfølges og settes i fengsel for å utøve faget sitt.
«Kineserne vil ikke akseptere skinnhellige prekener fra dem som føler de har rett til å belære oss», sa president Xi i jubileumstalen.
Han kan gjerne drømme om at kritikken vil stilne, men det kommer ikke til å skje.
Han kan gjerne drømme om at kritikken vil stilne, men det kommer ikke til å skje. Selv om kritikerne knebles i Kina og Hongkong, vil andre tale deres sak - slik de nordiske redaktørene lover.
Ikke sjelden får Kinas forsøk på å skremme folk til taushet dessuten stikk motsatt effekt. Hadde ikke Gao Heng med plakaten blitt arrestert, ville færre fått med seg oppfordringen til bønn for Kina.
Nå er budskapet spredt internasjonalt. Så la oss gjøre som Gao Heng: La oss be for Kina. Og Hongkong.