Kirkelig anarki
Biskoper skal verne kirken, ikke styre den inn i et kirkelig anarki, skriver Dagen på lederplass.
Som vi fortalte i Dagen tirsdag, står nå den ene kirkelig ansatte etter den andre frem med meldinger om at de vil handle på tvers av Kirkemøtevedtaket om homofil vigsel som ble gjort i Kristiansand.
En av dem er sognepresten i Svolvær, Nils Riedl, som varsler at han kommer til å vie homofile uansett hva Kirkemøtet har sagt.
Annonse
At Riedl og andre velger å gjøre seg til homoaktivister i presteklær er kanskje ikke så overraskende. Mer var det muligens ikke å vente fra det holdet.
Men at det også blant kirkens fremste menn og kvinner i bispekollegiet, finnes flere som vil bidra til et slags kirkelig anarki i denne saken, var kanskje noe mer overraskende.
Biskop Tor B. Jørgensen i Sør-Hålogaland velger faktisk å se helt bort fra den avvisningen av vigsel av homofile som et flertall på Kirkemøtet stilte seg bak.
Jørgensen presenterer i stedet sin egen helt private og alternative tolkning av det som skjedde i Kristiansand. Han skriver på sin egen Facebook-side at det nå er skapt «et frihetens rom for en anerkjennelse av homofilt samliv».
Men det er jo nettopp det det ikke er. Biskop Jørgensen må for vår del gjerne bedrive virkelighetsflukt på sin personlige nettside. Det er jo ikke et ukjent fenomen på Facebook, det.
Faktum i saken er og blir likevel det diametralt motsatte av det han hevder. Kirkemøtet har sagt nei både til vigsel og forbønnshandlinger for homofile par. Det burde Jørgensen normalt sett ha fått med seg. Ikke bare var han til stede på kirkemøtet. Han var til og med saksordfører for ekteskapssaken.
Den avtroppende biskopen i Tunsberg, Laila Riksaasen Dahl, går enda lenger i sin mildt sagt kreative tolkning av Kirkemøtets votum. Hun har sendt brev til prestene i sitt bispedømme der hun like godt omskriver hele resultatet av avstemmingen.
Ifølge henne har Kirkemøtet «avstått fra å gjøre bruk av sin liturgimyndighet i denne omgangen». Derfor vil hun oppheve sin tidligere henstilling til prestene om ikke å gjennomføre forbønnshandlinger for homofile par.
Annonse
Kjære Laila Riksaasen Dahl, det var da ikke det som skjedde i Kristiansand. Kirkemøtet avstod da ikke fra å bruke liturgimyndigheten sin. Tvert imot. De benyttet seg av den. Til å si i fra om at homofil vigsel og forbønnsliturgi etter flertallets mening er i strid med kirkens lære om ekteskapet som en institusjon mellom kvinne og mann.
Men siden det synet er et annet enn det Laila Riksaasen Dahl selv har, så mener hun tydeligvis at hun bare kan se bort fra det vedtaket som ble gjort.
De to nevnte biskoper har tidligere vært blant det kirkelige demokratiets varmeste forsvarere. Men nå ser det ut til at det kan ha vært en støtte med et betydelig forbehold. Kirkedemokratiet har vært positivt kun så lenge det kunne utnyttes til egen fordel.
Men når det kirkelige demokratiet så for en gangs skyld gjør et vedtak som går dem imot, er det tydeligvis ikke så viktig lenger å følge flertallsmeningen. Da er man plutselig berettiget til å ta seg til rette i strid med de avgjørelser som Kirkemøtet har tatt.
En slik fremgangsmåte er egnet til å svekke tilliten til de som skulle være kirkens øverste ledere.
