Debatt

BÆREKRAFT: Tidligere statsminister Erna Solberg besøkte Norway Cup i 2019, og lekte med en gigantisk fotball som symboliserer FNs 17 bærekraftsmål for 2030.

Kirkemøtet 2022: Bibelen eller Bærekraftsmålene?

Kirken bør være en motstemme som taler tydeligere om Gud, også når det gjelder økonomi og forvaltning.

Publisert Sist oppdatert

I Kirkemøtesak 7/22 står det: «Kirken som økonomisk aktør og ansvarlig forvalter begrunnes vedtakene med menneskerettighetene og FNs bærekraftsmål.» Bønnelista foreslo at vi som kirke må begrunne våre vedtak i vårt trosgrunnlag Bibelen, men det ble nedstemt av et stort flertall.

Artiklene som utgjør menneskerettighetene er vel og bra på mange måter, men selve rettighetstenkningen er ikke kristent. I en bibelsk, altså kristen sammenheng, har vi ingen rettigheter, dette er en menneskelig tanke, som du ikke kan finne begrunnelse for i Bibelen.

I Bibelen handler det om lydighet overfor Gud, om å gi sitt liv for sin neste og sine venner. Her gir Gud gaver og evig liv, og det er en gave å få lov til å være med, «til himmelens lyse land», som vi synger i en barnesang. Overfor Skaperen har den skapte ingen andre rettigheter enn barneretten ved troen på Jesus (som ikke er tema her), så dermed er hele rettighetstenkningen dypest sett ikke kristendom, men menneskets egne tanker, altså humanisme.

Når det gjelder FNs bærekraftsmål, er målet å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Gjennom historien har det alltid vært klimaendringer. Lar de seg stoppe? Det forutsettes at de fleste klimaendringer er menneskeskapt; er de det? Utrydde fattigdom er en god ting. Men hvordan skal en gjøre det?

JO HEDBERG: Leder for Bønnelista.

Bærekraftsmålene kan gi inntrykk av metoden Robin Hood brukte; å ta fra de rike og gi til de fattige. Mål 1.4: «Innen 2030 sikre at alle menn og kvinner, særlig fattige og sårbare, har lik rett til økonomiske ressurser og tilgang til grunnleggende tjenester, til å eie og kontrollere jord og andre former for eiendom».

Hvordan er dette tenkt gjennomført? Skal en gjøre som en bl.a. forsøker i Nederland; å pålegge bøndene så mange miljøkrav og restriksjoner at mange går konkurs eller må legge ned? Der har staten for øvrig kommet med et tilbud om oppkjøp av gårdene som ikke klarer miljøkravene. Om de da tenker å dele ut en jordlapp til hver borger er for meg ukjent.

Menneskerettighetene og bærekraftsmålene går stadig igjen i kirkens sakspapirer.

Uansett – vil vi tilbake til et samfunn der alle skal dyrke sin egen mat? Hva med gamle og uføre som ikke kan klare det? Er det ikke fantastisk at vi har en bondestand i Norge som er villig til å arbeide langt mer enn de fleste, og det for dårligere betaling for å gi befolkningen mat? Hvorfor steller vi så dårlig med bøndene, kan være et relevant spørsmål? Er det fordi vi ønsker å sulte?

I Mål 2.b vil en ha vekk alle handelsrestriksjoner og avvikle alle eksportsubsidier. Altså ha hele verden som et marked. Trolig blir det da ikke lønnsomt å dyrke mat i Norge. Skogproduksjon vil være det lønnsomme. Ønsker vi dette?

Det snakkes gjennom alle målene om økonomisk vekst for alle og bærekraft, samtidig som man åpner for verdensmarkedet. Er transport bærekraftig? Det er iallfall sterkt forurensende! Hva med lokalproduksjon, som det også snakkes så varmt om?

Det undrer meg at kirkens ledelse så ureflektert bruker bærekraftsmålene og menneskerettighetene som begrunnelse for sine standpunkter, når vi har et langt bedre grunnlag for et godt og bærekraftig liv for menneskene i vårt trosgrunnlag, Bibelen. Kan det være fordi man egentlig ikke stoler på Gud og hans Ord, men mer på mer eller mindre gode menneskelige påfunn?

Menneskerettighetene og bærekraftsmålene går stadig igjen i kirkens sakspapirer. Men når vi som kirke bruker verdslige begrunnelser, står vi ikke da i fare for å tilsidesette ham som er kirkens Herre? For disse er humanistiske skrifter. Riktig nok med mye som kan relatere til kristne verdier, men begrunnelsen og utgangspunktet for disse skriftene er mennesket selv. Gud er en ikke-eksisterende størrelse.

Kirken bør være en motstemme som taler tydeligere om Gud, også når det gjelder økonomi og forvaltning. Det er Gud som har gitt oss alle gode gaver, og han vil at vi skal forvalte skaperverket og vår økonomi til beste for oss selv og andre. Det skjønte de gamle, som presten Petter Dass, bedre enn mange i dag. Vi må tilbake til røttene, Bibelen og se hva den kan lære oss.

Se mer om dette på www.bønnelista.no/bk

Powered by Labrador CMS