Debatt
KIRKEVANDRING: Biskop Herborg Finnset utforsker alteret i Alstadhaug kirke sammen med Mayliss Bredesen og Anne Kristin Tønnessen. Biskopen inviterte de 30 KABB-pilegrimene til taktil kirkevandring.
Øyvind Woie / KABB
Kirkemøtet kan styrke funksjonshemmedes rettigheter
Nå har Den norske kirke en gyllen mulighet til å hindre diskriminering av mennesker med funksjonsnedsettelser. Men Kirkemøtet må prioritere midler hvis vedtakene ikke bare skal bli ord.
Kirkemedlemmer med funksjonsnedsettelser er Den norske kirkes største minoritet. 18 prosent av befolkningen lever med ulike funksjonsnedsettelser. Likevel er funksjonshemmede nesten helt usynlige og underrepresentert i kirkelige organer og beslutningsprosesser.
Gudstjenester og kirkeliv har lav deltakelse av mennesker med funksjonsnedsettelser. Derfor er kirkemøtets behandling av Sak 7/2023 – «Likeverdig tilgjengelighet og tilhørighet – universell utforming av og i kirken» – godt nytt og svært viktig for over en halv million kirkemedlemmer.
Den norske kirke er underlagt samme diskrimineringslovverk som alle andre virksomheter i Norge, og skal følge myndighetenes krav til Universell Utforming. Som eneste interesseorganisasjon for funksjonshemmede innen kirkelig sektor erfarer vi at kirka nå vil noe mer og ønsker å sette en standard som strekker seg lengre enn de offentlige kravene.
