Kirken er kanskje bred. Men bare i liberal retning

For 41 år siden, i 1983, ble Halvor Bergan utnevnt til biskop i Agder. I dag kan vi fastslå at han – da han sluttet som biskop i 1998 – ble den siste biskopen som avviste ordningen med kvinnelig prestetjeneste.

30 år senere ble Stein Reinertsen utnevnt til biskop i samme bispedømme. I dag er han den eneste av biskopene i Den norske kirke som tydelig fastholder at ekteskapet er en ordning for mann og kvinne.

Alt tyder på at han blir siste biskop med et slikt ståsted – selv om en stor andel av kirkens mest aktive antagelig støtter ham. Tross alt fikk Åpen Folkekirke under halvparten av stemmene ved kirkevalget i 2023.

Så hvor bred og mangfoldig er egentlig Den norske kirke?

Samme syn på Pride

Mangfold er et viktig begrep innad i Den norske kirke. I 2021 vedtok da også Kirkerådet et forventningsdokument og handlingsplan for «likestilling, inkludering og mangfold».

Dokumentet fastslår at kirken skal opptre mer inkluderende overfor mennesker med funksjonsnedsettelser, overfor immigranter, overfor samer – og selvsagt overfor de som opplever seg som en seksuell minoritet (og snakker om LHBTQI).

Men umiddelbart fremstår ikke de fem kandidatene til å bli biskop i Oslo er særlig mangfoldige selv om Den norske kirke skriver på egen nettside at kandidatene «har stor bredde i erfaring og bakgrunn». Alle er hvite. Aldersforskjellen er under ni år. Den yngste er 51 år, den eldste 60. Alle har enten blitt utdannet ved eller jobbet ved MF vitenskapelige høgskole.

Alle ser også ut til å mene omtrent det samme om Pride.

Helhjertet snuoperasjon

For under tre måneder siden fortalte Espen Andreas Hasle – en av bispekandidatene i Oslo – at han hadde endret sitt syn på homofilt samliv. Det formidlet han i et stort intervju i Vårt Land 21. juni.

Ingen trengte å være i tvil om at snuoperasjonen var helhjertet. Han varslet at han gjerne ville vie homofile par og snart skulle delta i Pride. «Jeg er lei for ha vært så treg i oppfattelsen», sa Hasle om egen teologisk utvikling.

Ville Hasle blitt foreslått som bispekandidat uten snuoperasjonen? Det vet vi ikke sikkert, men sammensetningen av Oslo bispedømmeråd gjør det svært lite sannsynlig.

Viktigere er det at sjansen for å bli valgt ville vært minimal.

«Den mest konservative»?

Vårt Land har allerede stilt bispekandidatene flere spørsmål. Et av disse handler om hva kandidatene tenker om å ivareta konservative prester.

Svaret fra nettopp Espen Andreas Hasle er interessant. Særlig fordi det ville vært å forvente at Hasle ville fremstå som «den mest konservative i dette heatet» slik Jan Arild Holbek, tidligere journalist i Vårt Land, uttaler til Dagen.

Hasle uttaler at han ikke synes «at man kan forvente at folk skal ha ledere over seg som ikke anerkjenner deres tjeneste». Hva betyr det i klartekst? Jo, at en teolog som avviser homofilt samliv ikke kan være leder – for eksempel prost – for en prest som lever i et homofilt samliv.

Få måneder etter at han selv skiftet syn i dette spørsmålet, gir altså Hasle beskjed om at bare teologer med et liberalt syn i fremtiden kan bli ledere i Den norske kirke.

Budskapet er klart: Vil du opp og frem, må du være liberal.

Konsekvenser for evigheten

I 2016 ble det mye debatt, blant annet i Dagen, etter at Tor B. Jørgensen erklærte at Gud vil frelse alle og ingen vil gå fortapt. Blant dem som engasjerte seg var Espen Andreas Hasle som da var sogneprest i Manglerud.

I et innlegg i Dagen utfordret Hasle kirkens biskoper til å «bekrefte at fortapelsens mulighet fremdeles er kirkens lære». Han føyde til at det som prest var fundamentalt å holde fast på at «det vi driver med ikke bare er godt og viktig her og nå, men har konsekvenser for evigheten».

Tre av bispekandidatene til Oslo har tidligere uttalt seg om temaet. Både Sturla Stålsett og Ingeborg Sommer har skrevet at kirken ikke bør hevde at mennesker kan gå fortapt, mens Sunniva Gylver for under et år siden sa i en andakt at hun håpet Gud hadde en «plan b» slik at også de som ikke tror på Jesus kunne bli frelst.

Det sier mye om den teologiske utviklingen i Den norske kirke at flertallet av bispekandidatene i Oslo problematiserer eller avviser fortapelsens mulighet.

Men hva vil Espen Andreas Hasle nå si om temaet?

Vil han profilere en annen teologi?

I sitt innlegg i Dagen i 2016 skrev Hasle at spørsmålet om fortapelsens mulighet bryter «på langt dypere vann» enn de fleste andre debatter. Det handler om «hvem vi forstår at Jesus er, hensikten med kirke og misjon og selve frelsen».

Jeg er helt enig. Det kristne budskapet endrer seg radikalt hvis prester, proster og biskoper ikke forkynner, som de første kristne, at det «finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved» (Apg 4,12).

Likevel er det ikke opplagt at Espen Andreas Hasle vil profilere en annen teologi når det gjelder frelse og fortapelse enn de andre kandidatene. Det er vanskelig å utelukke at han også i dette spørsmålet har beveget seg i liberal retning siden 2016.

I tillegg har han så langt gitt full støtte til de andre kandidatene. På egen Facebook-side kaller han de en «særdeles kvalifisert og dyktig gjeng».

Det mest sannsynlige er nok at bispevalget i Oslo ikke vil vise frem det reelle mangfoldet i Den norske kirke. På toppen blir kirken mer og mer entydig liberal.