Kirken for absolutt alle

Det kirkepolitiske landskapet i Den norske kirke er i endring. Ved forrige kirkevalg stilte tre ulike lister: Åpen Folkekirke, Nominasjonskomiteens liste og den lavkirkelige Bønnelista.

Neste år når kirkemedlemmene igjen skal gå til valgurnene, blir det flere å velge mellom. Spørsmålet er bare hvor mange flere?

Det konservative nettverket Frimodig kirke har tidligere vedtatt at de skal stille liste ved neste valg. Men etter Kirkemøtets avgjørelse i november om å opprettholde ordningen rundt den såkalte Nominasjonskomiteens liste, er det nå litt usikkert hva resultatet til slutt blir.

Mer om Guds kjærlighet, mindre om Jesus som frelser

Det som imidlertid synes klart er at det vil dukke opp en ny liste ved navn Kirken for alle. Initiativtager for dette nye kirkepartiet heter Yngve Haugstvedt. Og i reportasjen om denne nysatsningen i Dagen er det kun han som står frem.

Kirken for alle hevder at deres overordnede mål er at Den norske kirke «skal være en samlet og samlende kirke til tross for ulike syn på kirkepolitiske spørsmål», slik det heter i pressemeldingen de har sendt ut. Men det er ikke bare de kirkepolitiske uenighetene som dette nye kirkepartiet tar mål av seg til å bygge bro over. Også de store teologiske stridsspørsmålene har de tro på at de skal klare å håndtere.

Yngve Haugstvedt fremholder at hans valgliste ikke ønsker noen omkamp rundt de omstridte teologiske veivalgene kirken har gjort de siste årene. Disse vedtakene skal ligge fast og ikke utfordres, understreker han.

Men ikke nok med det, Haugstvedt later til å mene at den dype teologiske splittelsen nærmest er en fordel for Den norske kirke. I hvert fall ordlegger han seg slik angående tilstanden på dette området: «Vi tror at ulike syn kan være byggende for kirken som sådan samtidig som kirkens forkynnelse skal være klinkende klar.»

Starter nytt kirkeparti: - Vi ønsker å skape ro, ikke flere konflikter

For oss ligger det en betydelig motsetning i en slik uttalelse. Hvordan kan forkynnelsen være klar når oppfatningene er så ulike som de for eksempel er i spørsmålet om likekjønnet ekteskap? Selvsagt vil en slik teologisk forvirring prege forkynnelsen. Og det er jo nettopp dette som er et av hovedproblemene for Den norske kirke anno 2022. På dette området har kirken blitt et hus som har kommet i strid med seg selv.

Selv om vi leser reportasjen i Dagen flere ganger klarer altså ikke å se forskjellen på den nye listen og Åpen Folkekirke. For oss virker det som de har samme teologiske syn og samme kirkesyn. Er det egentlig noe som skiller i det hele tatt?

Haugstvedt har i intervjuet gode poenger om demokrati og det å bygge kirken nedenfra. Men den typen honnørord kan vel Åpen Folkekirke også underskrive på?

Vi beklager så mye, men for oss fremstår den nye listen Kirken for alle som en slags light-utgave av nettopp dette liberale kirkepartiet som nå sitter med det meste av den formelle makten i Den norske kirke. Kirken for alle minner om en slags kirkepolitisk utgave av Partiet Sentrum. De har store ambisjoner, mange pene ord i programmet og en usvikelig tro på egen fremtid. Men vi er stygt redd for at også de har glemt å stille seg det ene store og viktige spørsmålet: Er det egentlig behov for dette partiet?

Som vi husker ble Partiet Sentrums eneste funksjon å ta livsviktige stemmer fra sin politiske storebror. Det kan fort bli situasjonen i forholdet mellom Kirken for alle og Åpen Folkekirke også.

Og da har jo innsatsen ikke vært helt forgjeves likevel.