Debatt
Kirken tåler teologisk uenighet
Toppkandidat for Frimodig kirke i Oslo bispedømme, Steinar Hopland, kommer i Dagen 3. juli med noen påstander det er behov for å imøtegå.
Det var ikke noen «aksjonsgrupper» som vant fram under Kirkevalget i 2015. Åpen folkekirke fikk over 63 prosent av stemmene på landsbasis, og i Oslo bispedømme fikk vi over 76 prosent.
På våre lister var det mange med lang og tung erfaring fra kirkelig tjeneste og kirkepolitisk arbeid. Kirkens folk ønsket endring, og det har vi levert på. I 2019 fikk vi fornyet tillit og mandat fra over halvparten av medlemmene som stemte.
Jeg har forståelse for at Hopland og Frimodig kirke har behov for å vise at de ønsker en annen utvikling i kirken enn det Åpen folkekirke har bidratt til. Det er fint at velgerne har tydelige alternativer. Men han trenger ikke likevel ikke lage et bilde av kirkens lederskap – og Åpen folkekirke - som ikke stemmer.
Han skriver at «nettverket Frimodig kirke vil støtte alle som fremmer en ren kristen tro.» Av teksten forstår jeg at en «ren kristen tro», i alle fall betyr å ikke anerkjenne og inkludere LHBT+ og å ta avstand fra Pride.
Å forsøke å ta eierskap til en «rett» kristen tro på denne måten er nok et eksempel på hvordan skape skillelinjer og nedvurdere andres tro og engasjement for kirken vår.
Åpen folkekirke har sørget for at likekjønnede par kan gifte seg og vi er opptatt av at kirken ikke skal gjøre forskjell på folk. Men vi er også opptatt av å styrke folks tilhørighet til kirken og den kristne tro. Å være for likebehandling betyr ikke at vi ikke er opptatt av evangeliet.
Tvert imot. Vi vil jobbe for at bibelfortellingene fortsatt skal være kjent og at dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd er viktige hendelser i folks liv. Samtidig tar vi folks medlemskap i kirken og deres tro på alvor, og mener at alle som er medlemmer bør være med å velge kirkens lederskap.
Gjennom arbeidet og endringene som har skjedd de siste årene, har mange mennesker på nytt opplevd at kirken tar dem på alvor og erfarer at det er plass til dem i kirken. Det mener jeg er godt nytt for folkekirken. For oss er det viktig at det skal være plass til alle i kirken, uavhengig av hvor mye en tror og hvor ofte en går i kirken. Kirken er ikke noe meningsfellesskap, men et trosfellesskap.
I denne meningsfloraen har også Hopland og Frimodig kirke sin plass. Det samme har Åpen folkekirke. Så er det kirkevalget og demokratiske prosesser som avgjør hvilke lister som får flertall og hva slags kirkepolitikk som får størst gjennomslag.