Debatt
Kirkens lære må formuleres på nytt i vår tid
Tom-Roger Mittag stiller meg i Dagen et spørsmål om homofili og kirkens lære. Før jeg besvarer spørsmålet vil jeg kort kommentere hans forståelse av begrepet lære. Her forekommer det meg at han ikke i tilstrekkelig grad skjelner mellom læren og den tro og bekjennelse som læren søker å uttrykke. Læren er nemlig kirkens forsøk på å formulere og begrepsfeste innholdet i troen.
Dette skjer med utgangspunkt i Bibelen, men det betyr ikke at alt som står i Bibelen dermed er uttrykk for kirkens lære. I så fall ville det vært kirkens lære at kvinner skal be med hode tildekket eller at menn ikke skal ha langt hår (1 Kor 11,2-16). Læren er altså resultat av en tolkningsprosess, der man forsøker å formulere troens sentrale innhold. Dette skjer også med begreper som ikke finnes i Skriften selv, som for eksempel i utviklingen av treenighetslæren.
Som kirke bygger vi i dag på tidligere generasjoners utvikling av læren. Samtidig er vi selv nødt til å formulere den på nytt i vår tid. I en luthersk sammenheng er nedarvede læremessige standpunkter prinsipielt åpen for revisjon. Erkjennelsen av at kirken og konsilene kunne ta feil og hadde tatt feil, var nettopp en forutsetning for reformasjonen, som brøt med viktige deler av middelalderens læreutvikling.
Så lyder Mittags spørsmål: «Den kirkehistoriske læren sier at homofili er en synd som, om man praktiserer den, leder til fortapelsen. All moderne lære som sier noe annet er ny lære. Burde ikke lutheranere da ta avstand fra slik ny lære?»
Dersom dette virkelig var en etablert lære, ville den fra et lutherske perspektiv kunne revideres. Samtidig vil jeg betvile at et slikt synspunkt virkelig kan forstås som etablert kirkelig lære. Jeg finner ikke noe om dette i bekjennelsesskriftene, og spørsmålet er heller ikke inngående behandlet i teologisk litteratur før vår egen tid.
For min egen del ser jeg det slik at det er først nå i vår tid at kirken virkelig har måttet ta læremessig standpunkt til de spørsmål som moderne kunnskap om seksuell legning reiser, herunder hvordan dette skal forstås i relasjon til en tradisjonell forståelse av ekteskapet.
For meg og mange andre framstår det som godt begrunnet at den summariske fordømmelse som har preget den kristne tradisjonen, ikke er den eneste legitime tilnærmingen ut fra et helhetlig bibelsk og kristent perspektiv.
Dette får være siste ord fra meg i denne omgang.