Kirkens manglende kriseforståelse

Nesten 120 delegater fra hele landet var onsdag med på åpne kirkemøtet i Den norske kirke i Trondheim. Samme dag som kirkemøtet startet kunne Dagen melde at andelen barn som døpes nå har falt til så vidt over 50 prosent. For bare ti år siden ble nesten tre av fire norske barn båret til dåpen.

Når vi vet at dåp er inngangsporten til medlemskap i Den norske kirke, er det ikke vanskelig å forutsi hvilke negative konsekvenser en slik utvikling vil ha på medlemstallet i kirken på sikt.

Svalestupet for dåpssifrene er likevel bare ett av mange bekymringsfulle tall som dokumenterer Den norske kirkes drastiske og raskt svekkende posisjon i landet vårt. Andelen nordmenn som er medlemmer i kirken faller år for år. Samme trend gjelder for konfirmasjon, begravelse og vielse. Gudstjenestedeltagelsen og antallet gudstjenester viser også nedgang.

Men det kanskje aller mest urovekkende tallet kommer når man undersøker hvordan det egentlig står til med troen blant de som faktisk er kirkens medlemmer. En måling som ble gjort for Aftenposten for to år siden viser at under halvparten av disse definerer seg som kristne. Og 33 prosent, hvert tredje kirkemedlem, regner seg faktisk som ateist.

Da den undersøkelsen ble kjent, sa informasjonssjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun-Pedersen, syrlig til avisen at deres livssynssamfunn bare kunne drømme om å få like mange ateister som medlemmer som Den norske kirke har.

I nesten enhver annen organisasjon ville denne typen dramatiske fall bli stavet ved hjelp av et ord på fem bokstaver: krise. Men de som leter etter krisehåndtering - eller i det minste krisebevissthet - på sakslisten i dette kirkemøtet, søker forgjeves. I år igjen.

Den religiøse demografien i Norge og Europa er i rask endring. Kristendommen taper terreng, mens islam vokser. Men Den norske kirke virker nærmest paralysert i møte med det endrede troslandskapet. Utviklingen går sin gang mens dette kirkemøtet diskuterer ting som kirkens kunst- og kultursatsning og ordning for samisk kirkelig valgmøte.

Man velger rett og slett ikke å snakke om de virkelig store spørsmålene rundt kirkens fremtid. Når biskopene er synlig i mediene handler det ofte om politiske spørsmål, miljøvern og motstand mot olje- og gassvirksomhet.

Men Den norske kirke eksisterer ikke for å være en filial av det norske sosialdemokratiet. Eller leverandør av høytidsfølelser til det norske folk. Alle kirker - også folkekirken her i Norge - henter sin legitimitet og eksistensberettigelse fra misjonsbefalingen i Den nye testamentet. Det handler om å bringe mennesker til tro på Jesus Kristus og hjelpe dem til å leve ut den troen.

Vi er glad i Den norske kirke og ønsker den alt godt. Det er derfor vi oppfordrer den til å ta den viktigste samtalen av alle: Den som dreier seg om hvordan kirken mest frimodig og mest effektivt kan formidle det frelsende budskapet som den har blitt betrodd.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.