Kirker brennes, kvinner jages

Indias hindunasjonalistiske statsminister Narendra Modi fikk langt fra den parademarsjen han hadde håpet i valget. Regjeringspartiet BJP ble riktig nok størst, men opplevde tilbakegang. India vil få en koalisjonsregjering. Vi gleder oss med våre indiske venner som sammen med et bredt sivilsamfunn feirer at demokratiet slo litt tilbake mot autoritær hindunasjonalisme. Nå venter vi spent på regjeringsforhandlingene.

India har siden grunnleggelsen i 1947 vært et sekulært demokrati som i grunnloven inkluderer religionsfrihet og mangfold. Vi fryktet at Modi etter en overbevisende valgseier ville endret grunnloven og gjøre landet til en hindustat. En koalisjonsregjering vil neppe forsøke dette. Med en styrket opposisjon vil det uansett bli vanskeligere for en BJP-statsminister å få gjennom lover, også dem som trakasserer minoriteter.

Normalisert hat

Men den polariseringen av India som har skjedd under Modi, vil det dessverre ta lang tid å snu. Hateretorikken Modi har gitt spillerom til, vil leve videre.

Det har kommet stadig nye rapporter om økning i vold mot landets muslimer og kristne. En ett år lang voldsbølge i delstaten Manipur har ført til 500 ødelagte kirker. Flere titusen mennesker er fordrevet.

Da daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt i mai i fjor svarte i Stortinget, fremstilte hun volden som et «sammenstøt mellom ulike folkegrupper». Ja, det er en konflikt mellom folkegrupper. Meiteiene, delstatens flertallsgruppe som i overveiende grad er hinduer, har krevd de samme rettigheter som to meget underprivilegerte urfolk har fått for å løfte disse litt ut av fattigdommen.

Men helt siden voldsbølgen startet 3. mai i fjor, har det kommet rapporter om en farlig religiøs dimensjon: At hindunasjonalistiske voldsgrupper blant meiteiene har brukt konflikten til å fordrive kukifolket, som i stor grad er kristne. En gruppe FN-eksperter har rapportert om grufulle overgrep mot kvinner. Her rammes menneske både for sin etnisitet, sin tro og sitt kjønn.

500 kirker ødelagt

Huitfeldt hevdet i Stortinget at både «kirker og templer er (...) ødelagt». Nå fastslår Den amerikanske kommisjonen for internasjonal trosfrihet (USCIRF) at over 500 kirker og to synagoger er ødelagt. Det er ingen opplysninger om ødelagte templer.

En internasjonal allianse for trosfrihet (IRFBA) der Norge er med, har kommet med en hjerteskjærende ekspertrapport med en rekke skildringer fra voldens ofre. Rapporten fastslår at «den tragiske situasjonen for kristne» er uløst. Rapporten ber Indias regjering om å fordømme bruddene på trosfriheten for kristne både blant kuki-folket og kristne blant meitei-folket. De siste støtes ut fra begge sider i frykt og mistro som myndighetene ikke har bekjempet.

Deler utenriksminister Espen Barth Eide bekymringene fra rapporten?

Hat og vold

Det lutherske verdensforbund, som organiserer både berørte indiske kirker og Den norske kirke, utfordret nylig den indiske og andre regjeringer om å respektere minoritetenes rettigheter.


En fersk rapport fra Evangelical Fellowship of India (EFI) viser nesten en dobling i dokumenterte voldelige angrep mot kristne fra 2022 til 2023. De aller mest utsatte er kvinner, urfolk (adivasi) og daliter (de kasteløse). Tallene er trolig bare toppen av et isfjell.

Vold mot muslimer har også økt. Amerikanske USCIRF forteller at moskeer er ødelagt, til og med med politiet til stede. Voldsgrupper har gått til angrep på muslimer under påskudd av å beskytte «hellige kyr» mot å bli slaktet.

Den splittende retorikken kom også fra statsministeren selv. I en valgkamptale 21. april i år brukte Modi ord som «infiltratører» om muslimer, 200 millioner mennesker ble fremstilt som en trussel. Med rette er Modi beskyldt for å styrke sin hindunasjonalistiske agenda ved å egge til hat.

India Hate Lab har dokumentert 668 tilfeller av hatretorikk rettet mot muslimer i 2023, en stor del kom fra statsministerens hindunasjonalistiske parti BJP. Verken splittende retorikk eller åpningen av Ram-tempelet i Ayodhya ga Modi et valgskred.

Glad for dialog

Vi er glad for at utenriksminister Espen Barth Eide i sitt ferske svar til stortingsrepresentant Dag Inge Ulstein (KrF) uttrykker bekymring for veksten både i «trakassering og vold mot religiøse minoriteter i India». Hans forsikring om at den norske bekymringen står på dagsorden i dialog med India er viktig.

Norge har sammen med øvrige EFTA-land inngått en frihandelsavtale med India. Der har India for «første gang akseptert å innlemme en henvisning til menneskerettighetene i en handelsavtale».

Utenriksministeren skriver i sitt svar til Ulstein at han er overbevist om at «økt samhandel med og investeringer i India er positivt for vårt engasjement for både menneskerettigheter og bærekraftig utvikling». Vi vil for vår del følge spent med.

Foreligger det en konkret plan for hvordan Norge og de andre EFTA-landene vil følge opp menneskerettsdialogen som nå også er knyttet til en frihandelsavtale? Hvordan vil effekten som utenriksministeren sier at økt handel vil ha, kunne måles? Finnes det i avtalen mekanismer som vil bli utløst dersom avtalen ikke forbedrer situasjonen for kristne og muslimer i India?

Frihandel må følges av frihet for dem som tenker og tror annerledes. I India har utviklingen på tragisk vis gått feil vei med hat og vold fra hindunasjonalistiske aktivistgrupper. Uansett sammensetning av en ny indisk regjering forventer vi årvåken og tydelig norsk tale.

Teksten er oppdatert per 5.6.2024 p.g.a. valgresultatet i India.

Indias autoritære leder styrer mot ny valgseier