Kirkerådet fikk det som de ville - såvidt

Kirkemøtet har i år brukt mye tid på å drøfte organisering og arbeidsgiveransvar. De fleste kirkemedlemmene hadde kanskje ikke merket så mye forskjell om man hadde vedtatt det ene eller det andre.

Men alle sammenhenger trenger gode strukturer. Det gjelder også kirken. Og i en virksomhet med en så lang og mangslungen historie som nettopp Den norske kirke er organiseringen i seg selv en studie verd. Noen ting handler om teologi, andre ting handler om systemer vi kjenner fra offentlig forvaltning – som igjen er gjenstand for stadig utvikling.

Kirkerådet innstilte på den såkalte modell tre. Den var et forsøk å kombinere sentrale elementer i de to andre, som hver på sin måte plasserte mer ansvar henholdsvis i soknene og i det som heter rettssubjektet Den norske kirke. Det siste er en juridisk størrelse som ble opprettet i forbindelse med løsrivelsen fra staten. Det er her prestene i dag er ansatt.

Gjennom helgen så det ut for at det var modell tre som fikk Kirkemøtets støtte. I de siste rundene av debatten kom imidlertid stadig flere talspersoner for modell to på banen. Denne modellen gikk enkelt sagt ut på å overføre alle ansatte til rettssubjektet Den norske kirke.

Derfor var det mer spenning å spore enn man kanskje kunne tro da tiden var inne for å gå til avstemning. Blant andre Kathrine Tallaksen Skjerdal, til daglig sokneprest i Høvåg i Agder og spaltist her i avisen, advarte mot at modell tre vil innebære flere nye runder med utredninger og at man dermed vil måtte bruke enda mer krefter på strukturspørsmål.

På pressekonferansen etter at modell tre var vedtatt med 53 mot 52 stemmer anerkjente kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum at det var gode argumenter for begge de to modellene man stod igjen med. Hun la også til grunn Kirkemøtets vedtak om at ledelsen skal være todelt, og sa at «vi må få til et bedre samspill mellom prestetjenesten og andre kirkelige medarbeidere».

I en annen del av vedtaket heter det at biskopens tilsyn skal utvides. Denne delen av vedtaket var det enstemmighet om. Biskopene mister innflytelse når de ikke skal ivareta arbeidsgiveransvaret slik de har gjort det før. Samtidig skal det utvikles nye og flere rammer for biskopens lederansvar også overfor andre yrkesgrupper enn prestene.

Kirkerådslederen sa på pressekonferansen at hun mener biskopenes lederskap kommer styrket ut av kirkemøtets vedtak. Preses Olav Fykse Tveit så ut til å dele denne vurderingen da han hadde ordet like etterpå.

Et kirkemøte er litt som et langt landsmøte i et politisk parti. Det er mye papirer å lese, mange samtaler å følge med på, diskusjoner om mange forskjellige spørsmål, allianser som går i flere retninger og relasjoner som noen ganger går langs, andre ganger på tvers av etablerte konfliktlinjer.

Kirkemøtet skiller seg fra partilandsmøter ved at det varer lenger. Det har den konsekvensen at nokså mange melder forfall, og at pensjonister og ansatte i kirkelige stillinger er uforholdsmessig godt representert.

Det er uheldig at ikke Kirkemøtet har klart å finne en møteform hvor man for eksempel konsentrerer seg om helger, slik at det er lettere å delta for folk som er i annet arbeid. Neste år finner kirkemøtet til overmål sted i skolens ferie, så det gjenstår å se hvor mange delegater som melder forfall da.

Kirkemøtet skiller seg nok også fra partilandsmøter ved at den sosiale aktiviteten foregår i mer dempede former. En av delegatene spøkte med at hun, som tidligere hadde jobbet på bar, under fjorårets kirkemøte kom i stuss da forkortelsen GT ble brukt.

Det var ikke opplagt for henne hva gin og tonic hadde med den aktuelle saken å gjøre, og GT var i denne sammenhengen brukt som en forkortelse på noe ganske annet. Men om det er noe sted man ikke skulle trenge å skamme seg over å bruke forkortelsen GT om Det gamle testamente, må det vel være på et kirkemøte.

I år har det vært mange sider å lese om kirkelig organisering. Den saken er nok lettest å forstå for dem som har kirken som sin arbeidsplass. Og som vi kunne lese her i avisen i forrige uke, er noen allerede leie av å måtte bruke krefter på denne saken.

Men Müller Nilsen-utvalget, som ble etablert for å utrede nye strukturer, peker på en håndfull utfordringer som viser svakheter ved dagens organisering. De skriver om sårbare arbeidsmiljøer og mye deltid, om ulik styring på samme arbeidsplass, om vanskelig konflikthåndtering, om svakere rekruttering enn det som er ønskelig og om det de kaller «styringsmessig kompleksitet».

Årets kirkemøte hadde ikke ambisjoner om å vedta noen fullstendig styringsmodell, men ga altså mandag noen overordnede føringer for ansvarsfordeling mellom ulike kirkelige organer. Under pressekonferansen forklarte kirkerådsdirektør Ingrid Vad Nilsen at de nå går i gang med videre utredning om hvordan vedtaket skal se ut i praksis. Så kommer saken til ny behandling på Kirkemøtet i 2023.