Kirkerommet tåler mer enn du tror, Selbekk

Vebjørn Selbekk er uenig med meg. Han mener kirkebyggene våre ikke kan brukes til annet enn seremonier som følger kirkens liturgi. Det er i hvert fall slik man må tolke hans utfall på lederplass i Dagen 18.11.22. Han karikerer mitt syn: Det jeg har sagt, er at vi må se på om det kan være rom for at flere kan ta vakre og tradisjonsrike kirker i bruk ved livets avslutning, selv om de ikke ønsker en kirkelig liturgi.

Regelverket i dag er for strengt, og setter kirkelige medarbeidere i en vanskelig situasjon. Når pårørende tar kontakt og ønsker å bruke kirkerommet til begravelse, men vil ha en livssynsåpen seremoni, bør det sitte langt inne å si nei til det. Hvem er vi som kristne, hvis vi avviser dem?

Mange har sterk tilhørighet til «sin» kirke, også om de ikke er troende. Mange steder er de samlingspunkter i lokalsamfunnet. Dette mener jeg at vi som kirke skal ta på alvor.

Kirkene skal selvsagt fortsatt være kirke. Kirkebygget tjener Guds ære i form, utsmykning og symbolikk. De forkynner gjennom arkitektur, interiør og kunst. Det er ikke aktuelt å fjerne eller dekke til noe av kirkens interiør. Hvis man ønsker å bruke kirken, må man akseptere å være omgitt av evangeliet forkynt i stein og tre. Kirken har mengdetrening i håndtering av pårørende, død og krise. Det er en av mange ting vi kan bidra med i samfunnet, som mange – også ikke-kristne – ønsker å benytte seg av. Vår ryggmargsrefleks bør være å holde kirkedøren åpen, ikke minst i forbindelse med dødsfall.

Vi må jevnlig ta opp samtalen om hva kirkerommet kan romme. Det handler like mye om livssynsåpne gravferder, som kulturarrangement, tårnagenthelg og Lys våken med overnatting i benkeradene.

Regler for bruk av kirken vedtas av Kirkemøtet. Det er Kirkerådet som utreder og sender på høring. Bispemøtet kommer med en læremessig uttalelse. Og Kirkemøtet behandler forslaget til regler. På den måten involverer vi hele kirken i samtalen om hva kirkerommet tåler. Og svaret er nok ulikt fra sted til sted. Det som tjener Guds ære og menighetens oppbyggelse ett sted, kan være feil et annet sted. Men som kirke trenger vi felles regler, og ja – det er viktig at alle forholder seg til dem.

Vårt oppdrag som kirke er å forkynne evangeliet om Jesus Kristus. Men det er ikke noe nytt at kirkebyggene blir brukt til mer enn gudstjenester. I 1814 var kirkene valglokaler, og opp gjennom tiden har prester overbrakt meldinger fra Kongen til befolkningen. Nå har vi konserter, babysang, måltidsfellesskap, sorggrupper, korkvelder og mye mer i kirkene våre.

Jeg er opptatt av en åpen og inviterende kirke som forkynner evangeliet og forvalter en stor del av kulturarven på vegne av fellesskapet. Jeg mener kirkerommet tåler å bli brukt av folk som søker den. Kirken skal hverken være museum eller arrangementslokale. Kirken skal være levende kirke og gi rom for lokalsamfunnet. Da mener jeg vår jobb er å holde kirkedøren så åpen vi kan. Det er respekt for kirkerommet.

Humanetikere har større respekt for kirken enn Kirkerådets leder