Kommentar
Kirkestatsråden stjal showet på Kirkemøtets åpning
Kjersti Toppe formante kirkemøtedelegatene til å være stolte over jobben sin, og fastslo at det er forskjell på kirke og konserthus.
De lokale smitteverntiltakene var ikke til hinder for at Kirkemøtet igjen kunne samles i samme rom torsdag. Det var i seg selv en stor glede.
Først var det gudstjeneste i Vår Frue kirke. Så bar det i regnværet til hotellet hvor Kirkemøtet pleier å finne sted. Generaldebatten er først fredag, så åpningsmøtet var i sin helhet viet salmesang, kulturelle innslag og ikke minst taler.
Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum snakket varmt om kirkens betydning, ikke minst i møte med noen av livets vanskeligste stunder. Preses Olav Fykse Tveit snakket om det kirkelige fellesskapet og betonte også forvalteransvaret med utgangspunkt i det pågående klimatoppmøtet i Glasgow.
Kjersti Toppe var på Kirkemøtet for aller første gang. Forholdet mellom kirkestatsråden og Kirkemøtet har tradisjonelt ikke vært helt friksjonsfritt. Det gjaldt nok enda mer i tiden hvor regjeringen hadde en mer sentral rolle som kirkestyre.
Det er bare noen uker siden Kjersti Toppe tiltrådte som barne- og familieminister. Hun fortalte åpent at hun selv ga uttrykk for at hun gjerne ville ha tros- og livssynsfeltet som skal ha vært på vei til å bli flyttet til et eget departement.
Toppes tale fulgte i hovedsak manus, men to ganger gikk hun utenom det som var skrevet på forhånd. Den ene gangen var da hun uttrykte uro for at kirkene hadde blitt for strengt behandlet under koronatidfen.
Hun fortalte om hvor vanskelig det hadde vært for hennes egen mor å ikke kunne gå i begravelse til nære venner, og fastslo at det er forskjell på kirke og konserthus. Det er ingen overdrivelse å si at den kommentaren ble tatt godt imot av kirkemøtedelegatene. De svarte med kraftig applaus.
Toppe traff nok en nerve hos mange av dem som har vært opptatt av å følge smittevernreglene, men som med tiltakende uro også har kjent på at myndighetene ikke helt har tatt innover seg hva en kirke er og hva den betyr i mange menneskers liv.
Og det stoppet ikke der. For etter at hun var mer eller mindre ferdig med manus, sa Toppe at hun gjerne ville holde en aldri så liten appell. Det er ikke hver dag statsråder tillater seg slikt.
Men Toppe hadde tydeligvis noe på hjertet. Og siden denne delen av talen ikke fremkom i det manuskriptet som ellers kan leses her i avisen, tillater jeg meg å sitere mesteparten av det hun sa:
«Dere må være stolte over den jobben som Den norske kirke gjør, og den rollen Den norske kirke har i samfunnet. Dere må ikke undervurdere den jobben som blir gjort, og hvor viktig dette er for lokalsamfunn og for mennesker over hele Norge.
Dere må ikke fokusere på å telle tomme kirkebenker, men se på det en får gjort og hvor utrolig viktig arbeid det er, langt utover det som skjer innenfor kirkeveggene. Det betyr noe for hele samfunnet, det er en grunnmur, og skaper rammer rundt et liv. Ingen ting kan vel være viktigere.»