Debatt
KATOLISISME: Konversjon består i en fundamental endring av livsanskuelse, skriver Bernt T. Oftestad. Bildet er fra St. Laurentius katolske kirke i Drammen.
Lise Åserud / NTB
Kirketanke og konversjon
Konversjonen forutsetter et nytt virkelighetssyn, men er samtidig hjertets erfaring med Gud.
Arve Brunvoll har fortsatt sin antikatolske kampanje. Forleden ble skytset rettet mot konvertitten Ragnhild Aadland Høen («Den romersk-katolske læra om kyrkja er ein illusjon», dagen.no 22.08.24). For over en måned siden ble hun intervjuet i Dagen om sin vei fra Den norske kirke (Dnk) og til den katolske, om grunnen til oppbruddet, og hva opptagelsen i Kirken hadde gitt henne.
For Arve Brunvoll var dette provoserende lesning. Hans kritikk av Aadland Høen er i stor grad metaforisk formulert. Da kan saken lett bli tildekket. Men poenget hans er, slik jeg har forstått det, at den lutherske kirketanke har, i motsetning til den katolsk,e dekning i virkeligheten.
«Etter evangelisk teologi vil kyrkja alltid vere eit fellesskap av menneske, som ytrar seg i ei rett forkynning av evangeliet og ei rett forvalting av sakramenta. Det er kjenneteikna på kyrkja», slår Brunvoll fast. Det betyr at institusjonen ikke er «kyrkja» – verken kirkemøte eller biskoper er kirke.
