Kirkeveteran tror på flere seire
NLA-rektor Egil Morland gleder seg over at Kirkemøtet også denne gangen greide å avvise forslaget om vigselsliturgi for homofile.
Han opplevde debatten som mer ærlig og klargjørende enn før, ikke minst vil han gi honnør til de unge som klart og tydelig sa hva saken dreide seg om.
- De kunne si ting som ville blitt buet ned om det var jeg som godt voksen mann som sa det. De har troverdighet, bibelkunnskap og humør. Det var et frigjørende, nesten profetisk preg over mange av innleggene fra de yngre, mener han.
Takknemlig
Han jubler ikke, men er takknemlig for at de nådde fram. Kampen vil fortsette, men han er sikker på at det fins så mye mobiliseringskraft i denne saken at det går an å vinne det neste valget og de neste slagene.
- Men da må også de som støtter oss i sak, bruke sin stemmerett og bakke oss opp, sier han.
- Flere spår at utfallet av Kirkemøtet bare er en utsettelse. Hva tenker du om det?
- Det er ikke vi som reiser saken på nytt. Folk er trøtt av å bruke tid på dette, men hvem er det som ber om det? I fjor fikk vi gjort masse, og det var fredelig og godt. Men med en gang slike saker står på dagsorden, kommer media løpende, emosjoner blir satt i sving og energi blir tappet.
Gode utsikter
- Hvordan ser du på utsiktene for de som er overbevist om det tradisjonelle synet?
- De ser jeg som gode. Fremtiden er Guds, ikke vår. Selv har jeg jobbet i Kirken hele livet, mens mange av mine støttetropper jevnt og trutt har forlatt den, fordi de sier at det ikke er håp. Slik jeg ser det er det hele tiden et potensiale til å stå opp for klassisk kristendom. Det gir meg et visst håp.
- Ville du blitt hvis Kirkemøtet vedtok ny vigselsliturgi?
- Da ville jeg nok vurdert mitt medlemskap, men jeg ville ikke forlatt kirken. Jeg kan gå der til nattverd og høre forkynnelsen, men jeg ville vurdert mitt formelle medlemskap, uten å konkludere om det nå.
- Hvordan opplever du klimaet i kirken i kjølvannet av Kirkemøtet?
- Det er det for tidlig å svare på. Samholdet mellom oss som stemte som vi gjorde, er sterkere enn før. Og det gir frimodighet at vi har så mange dyktige talskvinner og menn for vårt syn.
To stemte mot
Tirsdag morgen stemte Kirkemøtet på at synet på ekteskapet ikke er av en slik karakter at det gudstjenestelige og sakramentale fellesskapet i kirken må brytes.
Kirkemøtet erkjente videre at uenigheten om vigsel av likekjønnede par angår et læremessig spørsmål for en luthersk kirke, nemlig forståelsen av ekteskapet.
Bare to stemte mot, og Morland var ikke blant dem.
- Hvordan er det mulig å stemme slik du gjorde og være tro mot Bibelen?
- Sammen med flere andre anbefalte jeg å få dette spørsmålet opp til slutt, til vi så utfallet av de andre punktene. Vi hadde også signalisert i komité og i plenum at vi kunne gi vår tilslutning under den forutsetning at det ikke ble gjort et vedtak om å innføre forbønnsliturgi. Det er kirkesplittende og etisk vranglære å utvide ekteskapsbegrepet, slik at det også omfatter likekjønnet samliv. Det er to syn i kirken, men det kan ikke være to praksiser. Selv mener jeg at forkynnelse også er praksis, men i denne sammenhengen var spørsmålet om den evangelisk lutherske ekteskapsforståelsen kunne omdefineres, slik at det også omfatter likekjønnet samliv. Det var også derfor vi la vårt forslag fram som et hele, slik at premissene skulle være med i avstemningen.
- La meg også legge til at saksordfører Jørgensen meget lojalt fulgte vårt ønske om å legge trykk på ordet «må» i setningen om at fellesskapet ikke må brytes, i sin opplesning. For splittelsen er en faktisk realitet, og skjer i ulik grad nesten hver dag, sier Morland.
Dagen