Kjære kristne Facebook-venner

Innlegget ble først publisert på artikkelforfatterens Facebook-side fredag 5. juni.

----------

Joda, det er noen demonstranter som oppfører seg uakseptabelt. Joda, Floyd hadde en kriminell og voldelig fortid (som om det endrer på sakens realiteter!).

Joda, rent teknisk stemmer det at politiet ikke brukte tåregass mot demonstrantene da Trump utførte sitt kirke-stunt. De brukte peppergass ... Joda, kriminaliteten er sikkert høyere blant afrikansk-amerikanere.

Levestandarden også – og selv om det er den hvite, privilegerte manns behandling av slaver som er hovedårsak, må selvsagt også de ta ansvar og løfte seg opp over den umenneskelige behandlingen de har fått gjennom flere hundreår.

Og vi skal vite at de jommen har jobbet i motbakke også! Ingen saker, heller ikke denne, foregår i kun sort-hvit. Men her og nå er det bare støy i denne sakens hovedproblem: at rasisme skjer, at mennesker blir vurdert annerledes på grunn av deres farge på huden.

Kjære kristne venner. Dette er verken «msm» eller «fake news» som konspirerer og kun forteller den ene siden av historien. Dette er den vonde realiteten. At min nabo bekrefter at rasisme skjer.

At jenta som skrev innlegg der hun forteller om hverdagsrasismen hun opplever, uttrykker at det betyr mye at jeg deler – og jeg kjenner den ubehagelige opplevelsen over at det bare er det lille jeg gjør i møte med en rasisme som jeg håpte, trodde, ønsket var død…

Kjære kristne venner. Vi tror på den samme Gud, han som skapte ethvert menneske uendelig verdifullt. Som elsker mennesker av alle hudfarger så høyt at han gav sin sønn til å sone all verdens synd.

Som sier at det vi gjør mot hans minste barn, det gjør vi mot ham. Og samtidig sier at det vi ikke gjør mot hans minste barn, det gjør vi heller ikke mot ham.

Historier har alltid nyanser. Og det er riktig at alle liv er like verdifulle.

Men akkurat nå, på dette punktet i historien, er det mennesker av andre hudfarger enn hvit, med afrikansk-amerikanere i sentrum, som trenger at vi står på deres side.

At vi ikke sier «ja, men, vi må jo ta med dette eller dette også i betraktningen ...», mens det vi egentlig bare gjør er å være lynavledere som hindrer et nødvendig oppgjør med rystende holdninger – noen utilslørt rasisme, andre mer sofistikerte.

Kjære kristne venner. Jeg vet jeg generaliserer. Jeg vet de fleste av dere deler samme nød som meg. Men jeg ser altfor mye av en misforstått nyansering og innspill som sår tvil eller reduserer alvoret i situasjonen.

Som kristne er vi sendt ut i forsoningens tjeneste. Der feiler vi ofte. Kanskje også dette innlegget feiler, da jeg kan være upresis eller skrive på en måte som mistolkes.

Men i kveld kjenner jeg at jeg er sint og lei meg. Kan vi ikke gå i fotsporene til han som kjemper mot urett, setter fri fra undertrykkelse, og som elsker så høyt at han legger ned sitt eget liv for menneskene?