Kjærlighetens tvang

I dag tror mange at kjærligheten er fri fra alle bånd. At det handler om å gjøre akkurat en vil og lyster. Uten forpliktelser, og uten bindende ansvar. Når en forening til støtte for de som «bryter med normer for kjønn og seksualitet i Norge» ble dannet, så valgte en nettopp navnet – «Fri».

Kan dette være noe av grunnen til at så få synes å finne den sanne og varige kjærligheten i dag? Både i forhold til Gud og til hverandre som mann og kvinne?

Det å elske, det skjer aldri uten kjærlighetsbånd. Den forelskede vet noe om dette. En vil gjerne være der den andre er, være sammen. Synes det er vondt når det ikke går, og en bare får være hos den andre i tankene. Den sanne kjærligheten binder en til en annen.

Det å være elsket, ikke bare med tomme ord, men når liv og handling gjenspeiler at dette er ekte og fra hjertet. I den kristne tro er dette selve pulsslaget og hovedsaken. Bibelens Gud møter oss slik: «Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere» (Rom 5,8).

Vi blir knyttet sammen i kjærlighetsbånd. I kjærlighet, til Gud og hans Ord. I kjærlighet til Jesus. I kjærlighet til dem som Jesus elsker og døde for.

Her møter vi noe i den sanne og ekte kjærligheten som mange synes å ha glemt. Som blir stående som en skarp motsats til et grensesprengende og egosentrisk liv på jakt etter å dekke egne behov og lyster. Kjærligheten er knyttet til offer, og det å sette selvet til side i møte med andre.

Kjærlighetens apostel beskriver dette slik: «På dette har vi lært kjærligheten å kjenne at han satte livet til for oss. Også vi skylder å sette livet til for brødrene» (1 Joh 3,16).

Den som virkelig elsker, er bundet. Ikke av trusler eller tvang, men av takknemlighet i hjertet. Når apostelen beskriver sin verdiskala og kompass for tro, liv, tjeneste og etiske veivalg, kan godt dette bli stående som overskriften – Kristi kjærlighet tvinger oss …

Slik beskriver Bibelen ekte kjærlighet og frihet. Den som vil være virkelig fri, finner denne friheten gjennom å bli bundet til Jesus og hans Ord. Tilgitt og gjeldfri for Gud, og samtidig i gjeld til «jøde og greker». Fri, og samtidig bundet, av takknemlighetsgjeld.

«Hvor er hjemme?»

Når denne takken får rom, tenkes og leves det annerledes enn hos dem som setter eget liv og egen lyst på tronen. Tro, kristenliv, tjeneste og kristen misjon – er sentrert om dette ene – takken for det som skjedde på korset. Ikke bare som en indre dyrebar hemmelighet, men der gleden over frihet og syndenes tilgivelse i Jesus strømmer ut gjennom ord, hender og føtter.

Og her sprenges alle grenser. Kjærligheten og takknemligheten driver oss videre ut til alle mennesker og folkeslag, til de som ennå ikke har fått høre. Til hvert menneske som er ennå er bundet.

Er du fri og tilgitt i Kristus? Så takk ham – og gå!