Debatt
MOT NORSK LOV: Kjønnsbekreftende behandling kan føre til skader av samme karakter som de som er ulovlige, ifølge straffelovens forbud mot kjønnslemlestelse og kroppsskade, skriver Jon Kvalbein.
Berit Roald / NTB
«Kjønnsbekreftende» behandling – i strid med norsk lov?
Verdialliansens vurdering av Helsedirektoratets retningslinje og dens forhold til norsk lov bør leses og drøftes av fagfolk innen medisin og juss.
Norsk lov har strenge straffer for kjønnslemlestelse. Men norsk helsevesen tillater og tilbyr såkalt «kjønnsbekreftende» behandling, som i praksis kan ha samme skadevirkninger som kjønnslemlestelse. Organisasjonen Verdialliansen har nylig satt et kritisk søkelys på dette misforholdet.
I 2016 vedtok Stortinget Lov om endring av juridisk kjønn. Dette kan gjøres enkelt uten forutgående diagnose ved å melde fra til Skattekontoret. Barn kan fra de er seks år endre juridisk kjønn i samråd med sine foreldre eller foresatte.
Kjønnsinkongruens er en tilstand der et menneske opplever uoverensstemmelse mellom sitt opplevde og sitt biologiske kjønn. Helsevesenet har lagt forholdene til rette for personer som ønsker å endre kroppen sin slik at den samsvarer bedre med deres selvvalgte kjønn. Såkalt «kjønnsbekreftende» behandling skjer ved hormonbehandling og operative inngrep, som ofte er irreversible.
