Klimakrise og vitenskap

Hallgrim Berg har skrevet om klimaendringer og klimakrise i Dagen 3. september. Han mener at klimapolitikken bør være mer vitenskapelig. Etter å ha lest innlegget synes jeg han bør begynne med seg selv.

Han viser til gamle alarmoverskrifter helt fra sin studietid og senere, som «Manhattan snart under vann» og «Storbritannia kaldt som Sibir innen 2020». Slike påstander ble naturlig nok slått stort opp i mediene. Men hvor mye oppslutning fikk de? Lite og kortvarig. Og uttalelsen av Al Gore i 2008, som Berg også viser til, var det vel knapt noen klimaforsker som ville gå god for.

Da blir det svært problematisk at Berg setter disse alarmistiske overskriftene opp mot de siste tiårenes intense og systematiske forskning, der konklusjonen har fått en overveldende tilslutning fra klimaforskere over hele verden.

Berg viser også til de mange katastrofene som «held fram på dagsrevyane kvar einaste veke», og en eldre kone i Ål som sa at «det var då ikkje slik før». Berg synes at hun fikk et godt svar fra naboen: «Nei, men då hadde me ikkje fjernsyn heller!» Men hvorfor går ikke Berg grundigere inn i dette, når han først skriver i avisen om et så alvorlig tema?

Ifølge en rapport fra FNs meteorologiorganisasjon (WMO) fra i fjor har tallet på værrelaterte naturulykker eller katastrofer («disasters») femdoblet seg de siste femti årene. Disse rammer særlig fattige land. Sju av de ti mest kostbare naturkatastrofene har skjedd etter 2005. På grunn av bedre beredskap er det færre mennesker enn før som dør, men til gjengjeld er de materielle skadene større.

Videre slår FNs klimapanel i sin siste hovedrapport fast at ekstremværet har økt. Det er dette modellene deres har forutsagt lenge.

Så skriver Berg at CO₂ er viktig for alt liv på jorda. Dette er noe alle er enige om. Alt liv på jorda er faktisk fullstendig avhengig av CO₂, muligens med unntak av noen få bakteriekulturer. Alle er også enige om at mer CO₂ kan fremme plantevekst. Men hva hjelper det hvis det samtidig blir hetebølger, tørke og vannflommer, eller hvis man ikke lenger kan stole på at monsunen kommer til riktig tid?

Bøndene i Pakistan gjør seg muligens tanker om at de kunne ha klart seg med litt mindre CO₂ akkurat nå. Og hva med alle de bøndene i USA, Frankrike og Kina som i år har opplevd en intens tørke samtidig?

Berg kan riktig nok vise til en fem år gammel uttalelse fra 1.107 forskere som hevder at det ikke finnes noen klimakrise. (Uttalelsen er for øvrig fornyet med til sammen 1.200 forskere i år.) Da er det ikke helt uinteressant at UNESCO Science Report 2021 kan melde at det er 8,8 millioner forskere i verden.

For de som vil undersøke hva klimaforskningen sier, og hva man er enige og uenige om, vil jeg sterkt anbefale klimaforsker Bjørn H. Samsets bok «2070».