Klimapolitikkens kommende krise

Kjell Arne Norum svarer 29.3 på mitt innlegg om de ekstreme klimatiltakene som FN med flere sier vi nå må utføre. Dette oppmuntrer Norum til, og han tenker spesielt på de fattige.

Jeg tror både Norum og Thor Haavik ønsker å ta seg av de fattige, i tråd med det apostoliske bud og eksempel. Så jeg betviler ikke motivasjonen bak deres engasjement. Jeg tror bare at de har satt seg på feil tog, og at det toget ikke har en god retning. Hvis målet er å gjøre godt mot de fattige og verden generelt så må vi omfavne olje og gass.

Klimatiltakene (som i stor grad heldigvis ikke har blitt utført) har ført verden inn i en dårligere stand og Europa inn i en energikrise, som naturligvis fører til at alt blir dyrere. Historien er annerledes med olje, kull og gass. Fra 1920 til 2020 har klima-relaterte dødsfall sunket med over 90 prosent. Dette er i stor grad takket være billig fossil energi som har latt oss bygge gode hus og god infrastruktur som igjen redder liv.

Den ekstreme fattigdommen har også gått drastisk ned, fra 4/10 på 1970-tallet til 1/10 i 2018. Dette er, ironisk nok, i ferd med å snu fordi FN og andre organisasjoner angivelig skal redde de fattige.

Det fossile brennstoffet gjør det også mulig å fø en planet på over 8 milliarder mennesker. Noe som selvfølgelig ikke er mulig med dagens grønne energisatsning. Verden har et energibehov. Å gå vekk fra fossil energi vil forårsake en enorm katastrofe.

Det er ikke vanskelig for meg, Norum og Haavik, som står langt fra stupet, å lyde globale befalinger når de sier «Ta et steg tilbake!», men det er verre for de fattige som allerede står ved kanten av stupet, og blir skubbet ut i ekstrem fattigdom og muligens død.

Så på grunn av forvaltningen av ressursene Gud har gitt oss gjennom fossilt brennstoff så har verden blitt bedre. Vi trenger fortsatt å benytte oss av disse. Kristne skal elske sin neste, og bør derfor elske fossilt brennstoff.

Hva da med CO2 og klimaendringer på lengre sikt? Skal vi ikke ta hensyn til det? Disse prognosene, som Kjell Erik Wennberg skriver godt om i sitt innlegg «Klimaendringer før og nå», er meget usikre. Ekspertene og alarmistene har vist at de ikke er gode til å spå. Så realiteten med klimatoget er at man skal redde hypotetisk fattige om 50-100 år ved å presse dagens fattige utfor stupet. Det er ikke god forvaltning.

Toget med altomfattende klimatiltak som Haavik og Norum oppfordrer oss til å bli med på påstås å være eneste vei til frelse, via askese. For å redde planeten så må man underlegge seg et globalt system (nasjonalstaten blir annenrangs) som vil bruke drastiske midler, mer inngripende enn under covid. Er vi klare for å gi vårt liv til FN og holde alle FNs bud?