Meninger

EKSTREMVÆR: Flom (...) forurenser vannkilder og ødelegger sanitærinstallasjoner, skriver Høybråten. Her fra Pakistan, hvor den pågående flommen har ødelagt hundretusenvis av hjem.

Klokka tikker mot global vannkrise

Verden står foran en global vannkrise. Hvis vi ikke handler nå, kan fem milliarder mennesker bo i områder med kronisk vannmangel i 2050.

Publisert Sist oppdatert

Vann er en menneskerettighet. Det er en forutsetning for et liv i verdighet, for god helse, for tilgang til utdanning, for arbeidsplasser, for å produsere mat og energi.

Klimaendringene forsterker den globale vannkrisen. Ekstremvær utfordrer fremdriften for bærekraftsmål 6, om å sikre bærekraftig vannforvaltning, tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle.

Oftere og lengre tørkeperioder sammen med kraftigere stormer med uberegnelig styrtregn gjør matproduksjon mer krevende. Flom, som tidligere ga naturlig næring til jorda kommer i uberegnelige mengder og vasker bort jord og avlinger, forurenser vannkilder og ødelegger sanitærinstallasjoner.

Flommen i Pakistan

Et eksempel på dette er flommen i Pakistan, hvor en tredjedel av landet nå ligger under vann. 1.100 mennesker har omkommet og 33 millioner mennesker er rammet.

Ifølge Global Climate Risk Index er Pakistan nummer åtte på en liste over land som er mest sårbare for ekstremvær forårsaket av klimaendringer.

RENT VANN: I land sør for Sahara har stadig færre mennesker tilgang til rent vann i nærheten av der de bor, og til en pris de har råd til. Her fra Sudan.

Kirkens Nødhjelp arbeider på bakken i Pakistan hvor vi sikrer tilgangen til rent vann, toalettfasiliteter og tiltak for å forebygge spredningen av vannbårne sykdommer.

En ulikhetskrise og styringskrise

I en rapport som nylig ble publisert av Kirkens Nødhjelp har vi sett nærmere på den globale tilgangen til vann og hvordan klimaendringene påvirker denne tilgangen. Vi har også sett på konsekvensene om verdens vannressurser ikke blir forvaltet på riktig måte.

Tilgangen til forutsigbart og trygt vann har direkte påvirkning på lokalsamfunn.

Dessverre viser rapporten at utviklingen går i feil retning mange steder. I land sør for Sahara har stadig færre mennesker tilgang til rent vann i nærheten av der de bor, og til en pris de har råd til. I land i Stillehavet har sanitærforholdene forverret seg slik at flere lever i urene bomiljø der smitte av vannbårne sykdommer kan spre seg raskt.

På det afrikanske kontinentet finnes store grunnvannsressurser. Det er derfor et stort paradoks at mangel på god forvaltning av vannkildene fører til at fattige må bruke en stadig større andel av inntekten sin til å kjøpe trygt vann, mens de rikeste kun bruker en liten andel av inntekten sin. Vannkrisen er derfor en ulikhetskrise og en styringskrise.

I dag mangler to milliarder mennesker regelmessig og forutsigbar tilgang til vann av god kvalitet i nærheten av der de bor.

I 2050 frykter FN at så mange som fem milliarder mennesker vil bo i områder med kronisk vannmangel, dersom vi ikke klarer å forvalte verdens vannressurser på en mer effektiv måte.

Vann er avgjørende

I mange rike land kuttes det nå i bistandsbudsjettene, og støtten til arbeidet for å sikre tilgang til rent vann globalt har sakket akterut. FN sier at innsatsen må firedobles for å nå bærekraftsmålet på vann. Det bekymrer meg. Vi vet at tilgangen til forutsigbart og trygt vann har direkte påvirkning på lokalsamfunn, og er avgjørende for god folkehelse, utdanning, økonomiske muligheter og matsikkerhet.

Hvis verden skal kunne klare å takle klima- og vannkrisen vi står overfor, må det internasjonale samfunnet sette forvaltningen av verdens vannressurser høyere opp på agendaen.

Med politisk vilje og samarbeid kan vi endre dette, og bygge vei for en vannsikker framtid.

Kirkens Nødhjelp oppfordrer norske myndigheter til en mobilisering for et fornyet partnerskap mellom lokalsamfunn, stater, privat sektor og sivilsamfunnet for å få fart på målet om tilgang til vann for alle.

Powered by Labrador CMS