Knifs velfylte pengebinge vil komme godt med når de nå skal drive TV-kanal

TVL gjenoppstår fra de døde bare ti dager etter at Vårt Lands redaktør Bjørn Kristoffer Bore offentliggjorde at avisen ville skru av pengestrømmen som holdt kanalen i live. Da hadde mediekonsernet tapt over 10 millioner på de ni månedene siden sendingene startet.

Nå hylles restarten som et moderne mirakel. Og la det være helt klart: Vi ønsker virkelig Alf Gjøsund, Rune Bratseth, Leif Ingvald Skaug og de andre fine folkene som driver TVL, alt godt. På deres vegne er vi glad for at prosjektet og drømmene ikke ble lagt fullstendig i grus.

Men når det er sagt, så sitter vi likevel igjen med en rekke spørsmål til den nye eieren og driveren av kanalen, Knif.

Knif avviser høyere forsikringspremier etter oppkjøp av Vårt Lands tv-kanal

Dette konsernet, eid av en rekke kristne organisasjoner, råder over en av Kristen-Norges mest velfylte pengebinger. De tjener godt på å være en hovedleverandør til norsk kristenhet på områder som innkjøp, regnskap, forsikring og fundraising.

Sistnevnte virksomhetsområde representerer et lite unntak, men ellers viser de siste offentlig tilgjengelige regnskapstallene for 2021 at pengene fosser inn. Samlet sett hadde Knif-systemet en omsetning på cirka en kvart milliard og et positivt driftsresultat på flere titalls millioner kroner.

Kort sagt: Det går så det griner.

Og de positive økonomiske forholdene kommer godt med når forsikrings-, regnskaps- og innkjøpskonsernet nå også skal bli TV-aktør.

For dette er en satsning som kommer til å koste penger. Masse penger.

Vi var skeptisk til den økonomiske realismen i prosjektet da Vårt Land lanserte TV-planene sine for første gang i 2020.

Og det må vi nok dessverre si at vi fortsatt er.

For det grunnleggende dilemmaet er stadig det samme. Hvordan skal man klare å finansiere en profesjonell, kristen 24-timers TV-kanal i Norge uten å be om gaveinntekter fra seerne?

Det spørsmålet har faktisk bare blitt enda mer åpenbart og påtrengende etter at Vårt Land kastet inn håndkledet. Og de hadde jo en pressekompetanse som strekker seg tilbake til 1945 å slå i bordet med. Knif har aldri før drevet medievirksomhet.

Vi ønsker egentlig ikke å være noen festbrems, langt mindre en mirakelfornekter, men vi må samtidig være åpen med hva som er vårt syn på dette markedet.

Det finnes allerede tre norske aktører innen kristen-TV: Bedehuskanalen, TV Visjon Norge og Kanal 10. Spesielt de to siste baserer seg tungt på å be seerne om gaver for å finansiere driften.

Bedehuskanalen har en litt annen økonomisk innretning. Der har pengesterke enkeltpersoner med hjerte for saken forpliktet seg til å ta regningen.

Det kan også fort bli den rollen Knif havner i. Og da blir spørsmålet gjerne til slutt bli hvor mye penger man er villig til å brenne av for å se et slikt prosjekt realisert? Og hvor lenge man har økonomi og tålmodighet til å vente på gjennombruddet?

For Vårt Land var svaret 10 millioner og ni måneder.

Knif har nok både økonomiske muskler og utholdenhet til å holde ut lenger enn det. Men også de er avhengige av at driften på et aller annet tidspunkt kommer i balanse.

Og vi klarer rett og slett ikke å se at det kristne markedet for TV-reklame er tilstrekkelig til å makte å bære driften av den typen kanal som TVL har tatt mål av seg til å være. Kristen organisasjoners ønske om å kjøpe seg plass på skjermen til sine egenproduserte programmer, har heller ikke vist seg å være stort nok.

Vårt syn på den gjenoppståtte kanalens fremtidsutsikter er altså ganske pessimistisk. Men la oss avslutte med noe vi ikke pleier å si: Vi håper vi tar feil.