Komme i fristelse?

Trond Baugen fra Arendal har et innlegg (07.12.2022) om Bibelselskapet og fristelsene. Han starter med Matt 6,13 (2011): «Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.» Han sammenligner med bibelutgivelsen fra 1978/1985: «Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde.»

Et viktig poeng som Baugen har oversett, er at Jesus lærer sine disipler om hvordan de skal be, ikke hvordan han selv (Jesus) skal be (se v. 9).

På den annen side har Baugen fått med seg et poeng fra Jakob 1,13: «Ingen som blir fristet, må få si: Det er Gud som frister meg! For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.»

Takket være dr. Martin Luthers Store Katekisme, har jeg fått med meg poenget om å be slik Luther antyder: «La oss ikke falle i fristelse.» Men jeg tror ikke, slik Baugen skriver, at dette er fasiten.

Jeg tror at det greske ordet for å «lede i» eller å «komme i» fristelse, må ligge til grunn for enhver oversettelse. Når det er sagt, hadde det jo vært ganske nyttig å få vite hvilket ord Jesus selv brukte på arameisk (vanlig talespråk på den tiden) eller hebraisk, da han underviste disiplene sine i denne bønnen.

Samtidig vil jeg mene at det å bli utsatt for prøvelser og fristelser, er forutsetninger for menneskelig vekst og utvikling. Vi kan trenge Guds hjelp til egen vekst og utvikling, men også til ikke å gi etter for farlige og onde fristelser.

Det er godt å vite at: «Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne...» (1 Kor 10,13).