Debatt
Kommentar til Ivar Vegge og Espen Ottosen
Disse sentrale personene i NLM skriver begge i Dagen om forhold som angår underordningsspørsmålet i deres organisasjon. Det er mye teologisk stoff i artiklene deres, men her vil jeg bare kommentere en sak hos hver av dem.
Ivar Vegge (8.07) hevder at man i dag ikke kan snakke om at kvinnen skal underordne seg sin ektefelle. For dette kommuniserer ikke godt i dagens likestillingskultur. Jeg er helt enig. Forestillingen om underordning i ekteskapet skaper mange negative tanker og følelser hos folk flest. Det er unødvendig å benytte denne betegnelsen. Man kan heller tale om ektefelleordningen, d.v.s. hvordan ordner ektefellene sitt forhold til hverandre? Her taler Ef 5 om en spesiell måte som så kan kalles den bibelske ektefelleordningen.
Annonse
Men betegnelsen underordning er også dårlig, for den fokuserer på kvinnen, mens de fleste av formaningene her gjelder mannen. Han slipper for lett unna når en benytter ordet underordning.
La oss derfor slutte å bruke denne betegnelsen og heller snakke om ektefelleordning! Dette synes jeg er bedre ut fra teksten i Ef 5. Dessuten vil den kommunisere mye bedre når en taler om hvordan kvinne og mann skal leve overfor hverandre i ekteskapet.
Når vi sier at vi holder oss til Gud og tror på ham, bør det være den treenige Gud vi tenker på.
Espen Ottosens artikkel (7.07.) dreier seg mye om forhold som angår treenigheten. Hans artikkel har en grunnleggende feil når det gjelder overskriften: «Jesus er likeverdig med Gud». For Jesus er ikke bare likeverdig med Gud; han er Gud. Det sies klart i den nikenske trosbekjennelsen. Jesus Kristus er «Gud av Gud – sann Gud av sann Gud». Faderen er Gud. Sønnen – Jesus Kristus – er Gud, men han er ikke Gud Fader. Når overskriften til Espen Ottosens artikkel nevner Gud, mener han nok Gud Fader.
Betegnelsen Gud benyttes i NT annerledes enn i kirken etter at den nikenske trosbekjennelsen ble vedtatt. I NT står Gud for Gud Fader (Joh 3,16; Kol 1,3; Hebr 9, 24b m.fl.) Men slik er det ikke i kirkens troslære. Vi må sondre mellom den nytestamentlige tanken om Gud og den dogmatiske. For der står ordet Gud vanligvis for den treenige Gud: Gud Fader, Gud Sønn og Gud Den hellige ånd.
Når vi f.eks. sier at vi holder oss til Gud og tror på ham, bør det være den treenige Gud vi tenker på. Dersom vi er opptatt av tekster i NT, kan vi tale om Gud og mene Gud Fader. I kirkens tro og liv må vi derimot tale om Gud Fader. Ottosen blander dette sammen. Det er ikke så merkelig når en er vant til å holde seg til NT.
Dessuten står dessverre forståelsen av Gud som den treenige Gud svakt i norsk kristenliv.
