Debatt
Kommer Jesus til å være synlig i fremtidens julefeiring?
Vi lever i en viktig brytningstid, der Norge er blitt et etterkristent land. Det er ikke lenger en selvfølge i vårt samfunn at julen er en kristen høytid.
Publisert
Sist oppdatert
Julehøytiden er for mange en koselig tid, med familie, julekaker og tente lys. Til og med ikke-kristne kan smile til fortellingen om den lille babyen som ble født i en stall.
Men hvis vi ser litt nærmere på historien, tror jeg stemningen er en annen. For i en annen dimensjon, hos makter og åndskrefter, hos ondskapens åndehær i himmelrommet, tror jeg det dirret av sinne og frykt. Nå hadde Gud satt i gang sin redningsaksjon. Nå skulle synden sones, menneskene skulle settes i frihet, djevelen skulle overvinnes. Det dirret av frykt hos demonene. Og det dirret av forventning og glede hos englene. «I dag er det født dere en frelser!», jublet engelen. Det finnes håp! Det finnes frihet! Gud er kommet nær!
Annonse
Dette forteller at julen er umistelig – og at vi som Guds folk og Jesu vitner må bringe jubelropet fra englene videre!
Vi lever i en viktig brytningstid, der Norge er blitt et etterkristent land. Det er ikke lenger en selvfølge i vårt samfunn at julen er en kristen høytid. Hva er løsningen? Jeg tror ikke vi først og fremst skal gå inn i en kulturkamp, der vi kjemper for å bevare en kristen kulturarv gjennom offentlige eller kommersielle institusjoner. Joda, det er helt naturlig at både skoler, NRK Super og andre lar det kristne julebudskapet få en sentral og naturlig plass i høytiden. Det lærer oss noe om hvem vi er og hva som har formet landet vårt.
Likevel ligger ansvaret for å gjøre Jesus synlig i julen hos oss kristne. Det er vi som er verdens lys. «Det blir for dumt når lyset skylder på mørket for at det er for lite lys i verden», skriver Truls Åkerlund i boka «Feil fortelling fortalt».
Hva er da løsningen?
For ti år siden, 5.9.13, skrev Ottar Mikael Myrseth, nåværende biskop i Den nordisk-katolske kirke, noen ord som fortsatt må utfordre oss som kristne:
«Det er berre éin veg vidare for dei som vil at folket framleis skal vende seg mot aust og tilbe Kvitekrist og som vil sikre at krossmerket framleis skal prege flagget her til lands: Nokon må feire messe. Nokon må be tidebøner. Nokon må drive misjon og evangelisering. Nokon må kalle unge til å la seg vigsle til livslang kyrkjeleg teneste. Foreldre må lese bibelforteljingane like sjølsagt som folkeeventyra heime. Folk må dra i kyrkja på søndag og ikkje på hytta. (…) Om den kristne kulturen døyr, er det ikkje fordi Stortinget har vedteke det. Det er fordi den kristne gudstensta, bønene, salmane, tekstane og tonane har stilna. Det menneske trur, er det dei bed. Den som har slutta å be, har slutta å tru.»
Bruker vi aktivt, kreativt og frimodig alle mulighetene som finnes i mediene til å fortelle Norges befolkning at frelseren er født?
Kommer Jesus til å være synlig i fremtidens julefeiring? Det kommer egentlig an på valgene vi som Guds folk og Jesu etterfølgere tar i fremtiden.
Lever vi så nær ham at våre liv blir preget av ham? Har vi trospraksiser som former livene til å bli mer og mer lik Jesus? Blir det kristne budskapet så viktig for oss at vi er et vitne om det til mennesker vi omgås? Og med Tro & Medier-perspektiv: Bruker vi aktivt, kreativt og frimodig alle mulighetene som finnes i mediene til å fortelle Norges befolkning at frelseren er født?
Annonse
Jeg håper å se kristne enkeltpersoner, menigheter og organisasjoner kreativt formidle julens budskap i sosiale medier denne julehøytiden. Og jeg håper å se gode søknader til Tro & Mediers mediestipend, så nye produksjoner får se dagens lys – og slik at vi, som verdens lys, kan jublende fortelle til mennesker at verdens frelser er født!
