Kompromiss om helligdagspotten

Jarle Kallestad har skrevet en god og fornøyelig artikkel om helligdager i ulike europeiske land med tittelen: «Dersom du bodde i Sverige, ville du hatt fri i dag». Jeg er sitert i artikkelen, med utgangspunkt i fjorårets helligdagspottdebatt. Det er imidlertid en feil i måten mitt forslag blir presentert på i artikkelen:

«Ingrid Rosendorf Joys, leder for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) foreslår i fjor en mellomløsning der alle helligdager ble omgjort til en høytidspott på fem dager, som man kan ta ut på ulike tider av året – for eksempel 18. mai eller id.»

Feilen består av ett, men til gjengjeld svært viktig, ord: alle. Jeg har aldri tatt til orde for å gjøre alle de kristne helligdagene disponible i en helligdagspott. De sentrale kristne høytidene skal, ifølge mitt forslag, forbli felles fridager for alle, enten de er kristne, jøder, muslimer, bahaier, hinduer, buddhister, holister eller livssynshumanister.

Det er kun de såkalte andredagene jeg mener bør legges i helligdagspotten (andre påskedag, andre pinsedag, men ikke andre juledag). Dette er fridager tilknyttet høytider, som hadde et praktisk formål som ikke lenger er relevant, nemlig å sørge for at folk kunne komme seg til kirken til fots, med hest og kjerre eller båt, i en tid da det å reise var en langt mer tidkrevende affære enn i dag.

Det er ikke så rart at denne feilen sniker seg inn. Ut ifra tilbakemeldingene jeg har fått på dette utspillet, som begynte som en beskjeden kommentar på min private facebookvegg, er det mange som frykter at jeg ønsker å rense almanakken for kristne helligdager.

Mitt forslag har stikk motsatt intensjon: Å bevare de teologisk begrunnede høytidene i den vestlige kristne tradisjon, men samtidig gi andre religiøse tradisjoner en mulighet til å feire sine viktigste høytider. Ut over ikke-kristne trossamfunn gjelder det også kristne trossamfunn som følger den julianske kalenderen.

Det livssynsåpne samfunnet handler ikke om å endre på alt det bestående, men å gjøre tilpasninger og inngå kompromisser som fungerer for alle. Og det bør være mulig å enes om at noe som er så viktig for oss kristne som å få feire våre høytider på skikkelig vis, er noe vi bør unne troende innenfor andre tradisjoner også.