Konfirmasjonstale til ettertanke

Sokneprest Bjarne Gustads konfirmasjonspreken i Masi (Máze) kirke 23. august har fått oppmerksomhet i media. Det er særlig prestens omtale av abort, ekteskap og kjønn som har vakt kritiske reaksjoner.

Disse momentene i prekenen ble sagt i en sammenheng der presten først forkynte evangeliet om Jesus. Til ham var det konfirmantene ble døpt. Og nå innbyr Gud dem til å leve det gode livet sammen med Jesus videre.

De blir minnet om hva Guds vilje er, ut fra de ti bud. Det innebærer å elske og ære Gud, å ikke vanære hans navn, ta vare på søndagen og ære sine foreldre.

Budet om ikke å slå ihjel ble i prekenen aktualisert ved å understreke respekten for livet fra unnfangelsen av og ikke benytte seg av retten til abort, slik norsk lov tillater.

Det sjette budet vil verne om troskapen mellom mann og kvinne i ekteskapet og skape trygge familier. Samliv mellom personer av samme kjønn er ikke etter Guds skapervilje.

Dette avsnittet i prekenen ble formidlet på en måte som ville uttrykke Guds omsorg for konfirmantene. De blir minnet om at de er skapt i Guds bilde og at han bryr seg om hver enkelt. Derfor skal også de vise kristen omsorg og kjærlighet til alle.

Å forkynne fra kirkens talerstol er et stort ansvar. Det stiller selvsagt også krav til måten en formidler på, ikke minst når en vil undervise unge i Bibelens lære om kjønn, seksualitet og ekteskap.

Gustad uttrykte seg på en direkte måte og gikk i rette med norsk lovgivning. Ikke alle med samme grunnsyn ville ha formulert seg på samme måten.

Men omsorgen for konfirmantene var tydelig, og det saklige innholdet i talen er i samsvar med Bibelen og kirkens bekjennelse. Det er avgjørende.

I dag er det kristne menneskesynet og kristen samlivsetikk under sterkt press. Det kan koste å holde fram Guds bud fra kirkens talerstol.

En del har reagert kritisk på konfirmasjonstalen i Masi. Er det også fordi det er vanskelig å ta imot og tåle innholdet i budskapet som ble forkynt?