Konflikt med spredningsfare
Dramaet i Den sentralafrikanske republikk viser igjen hvor handlingslammet verden er når vi står på terskelen til et folkemord.
Verden klarte ikke å gripe inn og hindre folkemord i Darfur, i Bosnia, på Sri Lanka eller i Rwanda.
Vi er tilsynelatende hjelpeløse overfor uhyrlighetene som skjer i Syria.
Nå står befolkningen i nok et land overfor trusselen om folkemord. I løpet av kort tid har konflikten i den Sentralafrikanske republikk utviklet seg til bittert hat mellom religiøse grupper.
At det er konflikter i dette fattige landet midt inne i Afrika, er ikke nytt. Det som er nytt er omfanget og bestialiteten. Regimet blir beskrevet som en «mislykket stat», et samfunn der ingen ting fungerer. Det har vært ustabilt siden det ble uavhengig fra Frankrike i 1960.
Urolighetene som har eskalert de siste ukene, startet i desember i fjor da den muslimske Seleka-militsen rykket inn mot hovedstaden. I mars styrtet de president François Bozizé, som på ingen måte hadde holdt sin sti rein. Han ble blant annet beskyldt for grove menneskerettighetsbrudd.
Seleka-leder Michel Djotodia, som overtok som president i august i år, var likevel ikke et hakk bedre. Hans få måneder ved makten har vært preget av grov vold mot sivile. Seleka-militsen har brukt voldtekt, summariske henrettelser, tyveri av mat og nedbrenning av landsbyer som våpen. De har drept kristne i hjemmene deres, og angrepet sykehus og kirker.
Kristne og animister har på sin side dannet borgervern, kjent som anti-Balaka-grupper, og gått løs på muslimer. Torsdag 5. desember angrep de hovedstaden i forsøk på å kaste ut de muslimske makthaverne. Dette har igjen utløst hevnaksjoner mot kristne. I løpet av bare noen dager ble 600 mennesker drept og 159.000 mennesker er fordrevet fra hjemmene sine. Frontene mellom de religiøse gruppene er blitt så steile at blant andre Frankrikes utenriksminister, Laurent Fabius, advarer mot folkemord.
Midt i all elendigheten ser vi også et FN som ikke fungerer. Leger Uten Grenser retter beisk kritikk mot FN og beskylder dem for å ha gjort en elendig innsats for befolkningen i landet. Frykt og handlingsvegring har preget FNs arbeid. De skal ha beskyttet sine egne og overlatt flyktningene til seg selv.
Den internasjonale straffedomstolen ICC har advart om at grupper som begår overgrep, kan bli etterforsket og stilt til ansvar. Forhåpentligvis kan dette virke dempende på konflikten. Et annet lyspunkt er at de 1.600 fredsbevarende soldatene fra Frankrike og de 2.500 fra Den afrikanske union ser ut til å ha lyktes med å skape ro i hovedstaden.
Den afrikanske union har besluttet å øke antallet soldater opp mot 6.000 om nødvendig. Det ser definitivt ut til å være behov for både disse og flere. Det er snakk om et land på størrelse med Frankrike, og det er overhengende fare for at den sekteriske konflikten kan spre seg til resten av landet. Analytikere advarer også om at konflikten kan fungere som bensin på bålet for motsetningene mellom kristne og muslimer som allerede finnes i regionen, ikke minst i Nord-Nigeria og i Kamerun. Dette er advarsler som må tas på største alvor.