Kong Davids gjenreiste hytte

I Amos 9,11 står det et landløfte til Israel: Gud vil på en fastsatt dag «reise opp igjen Davids falne hytte». Bruken av ordet «hytte» må være et tilsiktet understatement. For kong David bodde utvilsomt i et kongelig slott som var noe større enn en liten hytte. Men ikke bare det. I fortsettelsen (Amos 9,11b) er det full nasjonal gjenoppbygging som beskrives: «Jeg vil mure igjen revnene på hytten og reise opp det som er brutt med av den.»

Og videre i vers 14: «Jeg vil gjøre ende på mitt folk Israels fangenskap. De skal bygge opp igjen de ødelagte byene og bo der, plante vingårder og drikke vinen fra dem og dyrke opp hager og ete fruktene av dem.»

I lys av denne tekstsammenhengen er det ingen tvil om at Amos 9,11–15 handler om noe mye større enn bare en gjenreist «hytte».

I ett av disse fem versene gir Herren profeten Amos en hedningemisjons-profeti. En virkning av at Gud gjenreiser Davids falne hytte skal nemlig bli at Israel får «ta i eie» … «alle de hedningfolkene som kalles ved Guds navn». «Ta i eie» er her utvilsomt misjons-terminologi.

Under apostelmøtet i Jerusalem siterer apostelen Jakob to av de fem versene i denne Amos-profetien. Apostelmøtet drøftet spørsmålet om hedningmisjon. Og Jakob sier at Peters budskap om hedningmisjon «stemmer overens med» profetien i Amos 9.

I et innlegg i Dagen 28.06.24 anfører Lars Fossdal at profetien om Davids gjenreiste hytte gikk i oppfyllelse ved Jesu død og oppstandelse. Problemet med den påstanden er tekstsammenhengen i Amos-profetien. For når under Jesu død og oppstandelse «muret Herren igjen revnene» på Davids-hytten (v. 11b)? Og når under Jesu død og oppstandelse skjedde det at Gud lot Israel «bygge opp igjen de ødelagte byene og bo i dem, plante vingårder og drikke vinen av dem, dyrke opp hager og ete fruktene av dem» (v. 14)?

Det er ikke tenkelig at apostelen Jakob kan ha ignorert de «bygningstekniske» leddene i Amos-profetien – slik Lars Fossdal mener at Jakobs ord på apostelmøtet må tolkes.

Derimot er det svært sannsynlig at Jesu siste offentlige ord til byen Jerusalem i påskeuken kan kaste lys over forholdet mellom landløftet og verdensmisjonen. Jesu siste offentlige ord til Jerusalem lød slik: «Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!» (Matt 23,49).

For at det skal kunne komme en dag da Jerusalem sier «Velkommen» til Jesus, trengs det at Gud først utgyter «nådens og bønnens ånd» over byen (se Sak 12,10). Men når den byvekkelsen er skjedd, kan Jesus sette seg på Davids kongetrone i Jerusalem og forener de benådede i Jerusalem med de benådede i hedtningefolkeslagene (sml. Ef. 2,19 og 3,6).

Og dét er nok svaret på Fossdals spørsmål etter sammenhengen mellom landløftet til Israel og verdensmisjonen.

Israels pakter, utvelgelse og landløfter i Det nye testamente

Da landløftet til Israel ble åndelig