Debatt
Kongen av all fortolkning er sammenhengen
I sitt kvasse svar til UiOs leder (25.4), kommer Torgeir Tønnesen med en del påstander hvorav jeg vil kommentere noen.
Påstand 1: «Bibelen avsluttes med beskrivelsen av den nye jord i kapittel 22: «Og jeg så en engel stige ned fra himmelen, … Og han grep dragen, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år» (Åp 22,1–2)».
Annonse
Her siterer Tønnesen feil. Det er hentet fra 20,1–2, avslutter ikke Bibelen, og kommer før kapittel 21 og 22 som alle fortolkere mynter på Den nye himmel og jord. Åp 20 derimot, er et kapittel om hele tidsalderen mellom Jesu to kommer.
P. 2: «dersom ikke Bibelen beskriver ulike dispensasjoner (fremtidige verdener, husholdninger), da blir hele Bibelen en grøtete allegori, … «profetene (profeterte) … ikke om kirkens tidshusholdning, nådens tidsalder. Nåden ble åpenbart for Paulus … et godt stykke ut i apostelgjerningene».
Hvordan kan Bibelens troverdighet grunnes på at profetene har beskrevet de ulike fremtidige husholdninger, når de ikke fikk med seg «kirkens tidshusholdning»? Var den så uviktig for Gud at han ventet med å åpenbare den via Paulus? Kirken er ingenting uten Jesus (jf. Studiebibelens 53 GT-Jesusreferanser, s 1143). Gud talte i GT like klart om «nådens tidsalder» (= Den nye pakt; 2 Kor 3,5–6) i GT, som om Jesus.
Jer 31,31–33: «Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg slutter en ny pakt med Israels ætt og Judas ætt, en pakt som er annerledes enn den jeg sluttet med deres fedre … Jeg vil legge min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte. …». Se også Jesajas ord om Messias lysbærerfunksjon; jf. Jes 42,6; Jes 49,6: «det er ikke nok at du er min tjener som skal reise opp igjen Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg til et lys for folkeslag, så min frelse kan nå til jordens ende» (jf. Jes 60,3; Luk 2,32; Apg 13,47).
P. 3: «Satan slippes ut ved slutten av tusenårsriket, for at de mennesker som vokste opp under denne fredsperioden skal fristes/prøves av Satan. Gud gjør ikke forskjell – alle må fristes av Satan, uansett tidsalder.»
Hvordan da forsvare at en liten del av kirken gjennom tiden plutselig skal rykkes opp Hvordan da forsvare at en liten del av kirken gjennom tiden plutselig skal rykkes oppved det såkalte Jesu usynlige komme? «I verden har dere trengsler» (Joh 16,33) «Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler» (Apg 14,22; jf. 2 Tim 3,12).
P. 4: «Bibelen sier troende skal regjere med Kristus som prester i tusen år. … Troende jøder og kristne blir regenter, konger på jorden med Kristus, … Vi skal sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob.»
Sam Waldron sier at kongen av all fortolkning er sammenhengen.
Annonse
Matt 8,11–12: «Det skal dere vite: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. Men arvingene til riket skal kastes ut i mørket utenfor, der en gråter og skjærer tenner.» Sammenhengen her er på ingen måte et fremtidig Tusenårsrike, men dommens dag som innvarsler den dobbelte utgang.
Peter sier med bakgrunn i 2 Mos 19,6; 5 Mos 7,6: «Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, (1 Pet 2,9). Å regjere med Kristus som prester er ikke noe vi skal være/gjøre der fremme i Tusenårsriket, men noe vi er og gjør nå.»
P. 5: «Og han (en engel) grep dragen, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år» (Åp 22,1–2). Har dette skjedd? … Det kan ikke være på Golgata, da hadde Satan ikke virket de siste 2000 år.
Ja, det har skjedd. Han har ikke sluppet ut av fengslet; det vil skje i Den store trengsel. Men Satan tapte (og ble bundet) på korset. Ikke i verden, men i de kristne.
For en mer detaljert begrunnelse for hvorfor tusenårsriket er nå, jf. mine to artikler i Dagen 31.7 og 7,8 2020, samt min bok «Den gode veien gjennom de tusen år», der Satans bundethet utlegges.
