Kongeveien til tilfredshet går via takknemlighet

Det viser seg at positive holdninger slik som takknemlighet og ros er både relasjonsfremmende og helsebringende. John Gottman sier at takknemlighet og ros også er et botemidler mot kritikk og forakt. Dersom en skal starte med å utvikle tilfredshet, bør en som nevnt, forstå at tilfredshet ikke har noe med ytre forhold å gjøre. Tilfeldighet er en holdning en har i større eller mindre grad.

Jeg vil påstå at kongeveien til tilfredshet går via takknemlighet. Takknemlighet oppnår vi rett og slett ved å takke. Dersom en begynner å takke, retter en sine tanker mot det som er positivt og av verdi. Det som er interessant, er at å takke er en verbalspråklig handling.

Aron Becks kognitive psykologiske modell for atferdsendring, går ut på å synkronisere visjoner med praktiske handlinger. Da vil gamle vaner endre seg sakte, men sikkert. Når vi handler ut fra en positiv visjon, beveger vi oss av sted og destruktive vaner endres på sikt. Det er med andre ord ikke nok med å tenke hvor vi skal, vi må starte med å bevege oss mot målet. Handlingen i denne forbindelse består i å takke.

Verbalspråklige handlinger har en styrende funksjon på tankene. Det har den store russiske språkforskeren Luria for lengst kommet fram til i sin fremragende forskning.

Det å lære å takke for det vi har, endrer automatisk våre tanker slik at vi blir mer fornøyde. En slik pågående takkeprosess vil på sikt resultere i tilfredshet. Et menneske som er tilfreds, har et godt liv.

Jeg vil avslutte med et eksempel fra dr. Dan Golbert sin bok «Nyt livet og lev lenger», side 111. Denne henvisningen forteller i klartekst hvordan våre tanker innvirker på vår livskvalitet.

Det er et uttrykk som heter «Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det.» Derfor går det an igjen å minne om ordspråket «Slik som vi tenker i vårt sinn, slik er vi» (Ordspr 27,3). Eller som filosofen Mark Aurelius sier: «Vårt liv er hva tankene våre gjør det til.»

Finn lyspunkter i høstmørket

Golbert skriver følgende: «I mitt arbeid på et sykehus kom jeg i kontakt med et av de mest takknemlige menneskene jeg noen gang har møtt. Han var en av de sykeste pasientene. Han sto ved terskelen til døden. Denne mannen var i ferd med å dø av tykktarmskreft, men han viste en voldsom takknemlighet for de mest grunnleggende funksjoner og ytelser. Han var takknemlig for at han kunne forflytte seg i en rullestol og sitte i den vakre sykehushagen. Han var takknemlig for at han kunne puste gjennom en oksygenslange i nesen. Han var takknemlig for at han klarte å holde på maten. Han var takknemlig for at familien regelmessig kom og besøkte ham selv om kroppen hans var full av kreft og han var skallet, avmagret, tannløs, sammensunket og hadde en kropp dekket av sår. Han var takknemlig het til det siste. Han ble til voldsom inspirasjon for meg.»

Nicolay (21) mener psykiske problemer er vanskelig å snakke om i kristne miljøer

Dette er ei svært sterk historie som forteller om takknemlighetens makt over våre tanker. Vi behøver ikke å ha en spesielt vidløftig fantasi før vi forstår hvilken kraft det ligger i å klare å fokusere på det positive, hvilken endrende kraft det har på vårt liv og dermed vår livskvalitet – hvilke tanker vi har om livet og det som dukker opp i vår vei.