Debatt

TROSBEKJENNELSEN: Å kreve konkretisering av trosbekjennelsen er en type av oppgave hvor selv vitenskapen kommer til kort, skriver Terje Berentsen.

Konkretisering av trosbekjennelsen

Publisert Sist oppdatert

I et innslag på NRK Dagsnytt 18 24. juni ble det diskutert om ikke Den norske kirkes trosbekjennelse burde konkretiseres av prestene og dermed gjøres mer forståelig. Dette synes jeg var et interessant innslag, for det er jo et spørsmål som er nesten umulig å gi et utfyllende svar på.

Innenfor vitenskapen på subatomært nivå har man ikke engang en intuitiv forståelse av hva som skjer. Det viser seg også at målinger påvirker resultatet. Når man for eksempel beregner at et elektron skal være på et bestemt sted, så oppfører det seg omtrent som Nøtteliten som sier «Nei da, jeg er her». Materie og energi forsvinner om hverandre og oppstår i en annen form. Hvis jeg har forstått riktig, så er energi og materie to sider av samme sak.

Når man leser i Bibelen så ser man at Gud kan overstyre naturen og få ting til å skje som er umulige for vitenskapsmenn. Mennesker har blitt helbredet, vannet sto som en vegg da israelsfolket vandret gjennom Rødehavet på vei fra Egypt.

Jesus helbredet blinde og lamme momentant på måter som vitenskapen ikke engang har en intuitiv forståelse av, akkurat som på subatomært nivå. Så på denne bakgrunn er verken jomfrufødsel eller oppstandelse fra døden noen umulighet.

Å kreve konkretisering av trosbekjennelsen er en type oppgave hvor selv vitenskapen kommer til kort. Men kanskje det nettopp er derfor det heter trosbekjennelse, fordi det er noe vi tror og ikke kan vite, fordi vår menneskelige forstand ikke strekker til.

Powered by Labrador CMS