Debatt
Konsekvensen blir færre internasjonale studenter
Regjeringspartiene slår fast i Hurdalsplattformen at høyere utdanning skal være gratis også for internasjonale studenter. Men ved første mulighet for et eget statsbudsjett, brytes dette løftet.
Fra høsten 2023 skal internasjonale helgradsstudenter fra land utenfor EØS og Sveits betale en studieavgift som tilsvarer de reelle utgifter. Dette kommer i tillegg til at de må reise til Norge, skaffe seg et sted å bo og ha penger til løpende utgifter. Kravet om et depositum på ca. 130.000 kroner har allerede begrenset antall internasjonale studenter, og med en studieavgift i tillegg vil det bli enda færre.
Baptistene har sammen med Filadelfiakirken i Oslo en høyskole som tilbyr en bachelorgrad i «Teologi og ledelse». En forholdsvis stor andel av studentene er internasjonale. Skolen frykter at de fleste ikke vil ha mulighet for å betale studieavgift i tillegg til utgiftene i et høykostland.
Det skaper en uforståelig grensedragning mellom de rike og de fattige.
Mange høyskoler er i samme situasjon. Med færre studenter blir det færre lærere, fagmiljøet blir smalere. Norske studenter vil miste språktrening på et fremmed språk og gå glipp av verdifull kjennskap til andre lands kultur. Internasjonale studiemiljøer gir mulighet for transnasjonal dialog og meningsutveksling på f.eks. engelsk. Det er positivt for begge parter.
Studieavgift er derfor et stort minus også for norske studenter og for de ansatte.
Erfaringen fra andre land (Sverige) viser en drastisk nedgang i antall internasjonale studenter når en innfører skolepenger. Det internasjonale miljøet forvitret, og førte til at man måtte sette i gang en omfattende rekrutteringskampanje. I Statsbudsjettet reduseres også støtten med 15 til 20 tusen for helgradsstudenter.
Dette rimer dårlig med gratisprinsippet. Det skaper et skille mellom de som studerer gratis og de som må betale. Det skaper en uforståelig grensedragning mellom de rike og de fattige. Det er ingen skam å snu når en ser konsekvensene av et forslag!