Debatt

STORMANNSGAL: Det Selle i realiteten gjør, er å forsøke å forstå Putin – ikke Russland, skriver Geir Tønnessen.

Konservativts forsøk på å hvitvaske Russlands aggresjon

Publisert Sist oppdatert

Lederen av partiet Konservativt, Erik Selle, har gjort det til sitt varemerke å forsøke å legge skylden for Ukraina-krigen på USA og Vesten.

De siste månedene har han vært på farten i nye forsøk på å «forstå» Russlands aggresjon. I en nylig podkast hevder Selle at krigen kunne vært unngått og kan bli avsluttet « … og det er selvfølgelig USA som sitter med nøkkelen (38.19 min)». Han viser til at «det USA har holdt på med i Ukraina siden 2008 har ikke skapt trygghet (42.08)».

I tillegg mener Selle seg å vite at Russland har en slags «rett» til å bestemme over Ukraina. Basert på klassisk «whatabout»-argumentasjon viser Selle til Monroe-doktrinen, som er et favoritt-tema for russiske propagandister, inkl. Selles Russlands-mentor, Glenn Diesen.

Ifølge denne retorikken påberoper USA seg interessesfærer i Sør-Amerika, og da må jo også Russland ha rett til sin egen interessesfære som omfatter Ukraina. Monroe-doktrinen har sitt opphav i en tale av den amerikanske presidenten James Monroe i 1823, hvor han fremholdt at det amerikanske kontinentet ikke lenger skulle bli kolonisert av europeiske statsmakter, og at USA heller ikke ville intervenere i europeiske kriger.

ERIK SELLE: Partileder for Konservativt, tidligere Partiet De Kristne.

I podkasten hevder Selle at «USA har Monroe-doktrinen som de faktisk har gått ut offentlig med og fastholdt etter at Russland angrep Ukraina, at Monroe-doktrinen står (38.34 min)».

Jeg utfordrer herved Selle til å dokumentere denne påstanden.

Selle ser spøkelser på høylys dag når han i Document.no hevder at sjefen for USAs sørkommando, general Laura Richardson, under Aspen Security Forum i Colorado i juli 2022 henviste til Monroe-doktrinen, når hun i referanse til Sør-Amerika viste til at «dette er vårt nabolag».

Det Richardson snakket om, var å bygge partnerskap og naboskap med søramerikanske land som motvekt mot kinesisk økonomisk innflytelse. Richardson sa at hun jobber for å utvikle en «naboskapsfølelse» mellom USA og Latin-Amerika, i stedet for at USA skal fremstå som «storebror». Hun sa det å være i et nabolag betyr at «du har venner og naboer rett ved siden av deg, du har naboer du kan stole på».

At Selle ønsker å forvrenge generalens uttalelse for å finne flere unnskyldninger for Russlands aggresjon, får stå for hans egen regning.

NABOLAG: Det Richardson (den amerikanske hærens general, Laura Richardson, bildet, red.anm.) snakket om, var å bygge partnerskap og naboskap med søramerikanske land som motvekt mot kinesisk økonomisk innflytelse, skriver Geir Tønnessen.

Selle forsøker å tildele Russland eksklusive rettigheter over Ukraina – som FN-traktaten ikke gir noe land fremfor et annet land. Han fremholder nemlig at «for Russland var Ukraina som Nato-medlem en slik rød linje... å ignorere dette faktum vil umuliggjøre enhver mulighet for en diplomatisk løsning».

I Selles verden har nemlig ikke Ukraina den samme retten som andre suverene stater har i henhold til FN-traktaten art. 51 – nemlig retten til å inngå i kollektive sikkerhetsordninger, som de selv måtte bestemme.

Som Janne Haaland Matlary har påpekt i Strategem.no er «whataboutism» en snedig argumentasjonsteknikk for å trekke oppmerksomheten bort fra urett og skyld. «Putin er ille, men hva med Nato?» lyder argumentet. Vi må nemlig «forstå» russerne. Underforstått ingen har rett. Ja, det er egentlig USA som er krigshisseren.

Matlary argumenterer med at Whataboutism som en form for relativisering som er farlig, fordi den gjør oss usikre på objektive verdier og normer som gjelder i demokratier og i forholdet mellom stater.

I RUINER: Dersom man legger til grunn at USA historisk sett har gjort feil i Sør-Amerika, er det ikke slik at dette gir Russland rett til å bedrive folkemord i Ukraina, skriver Geir Tønnessen. Her et dronebilde fra Marinka, Ukraina, i februar, hvor ingen bygninger lenger er intakt.

Uavhengig av hva man måtte mene om Monroe-doktrinen, så er det uansett ikke slik at to feil gjør en rett. Dersom man legger til grunn at USA historisk sett har gjort feil i Sør-Amerika, er det ikke slik at dette gir Russland rett til å bedrive folkemord i Ukraina.

Det gir oss heller ikke noe grunnlag for å rettferdiggjøre eller «forstå» Putins aggresjon mot Ukraina.

Det Selle i realiteten gjør, er å forsøke å forstå Putin – ikke Russland.

Russlands tidligere utenriksminister Andrey Kozyrev har fremholdt at det ville være meningsløst å bebreide Nato for å holde døren åpen for kvalifiserte liberale demokratier i Øst-Europa, inkl. Ukraina.

Så lenge Selle nekter å innse at det er Putins stormannsgalskap – ikke Russlands selvopplevde trusselbilde, som er den underliggende årsaken til Ukraina-krigen, vil trolig han og hans parti fortsette sin umoralske kampanje for å hvitvaske den uretten Russland begår mot Ukraina og dets folk.

Powered by Labrador CMS