Konspirasjonsteorier og covid

Mandag 12. august publiserte VG Nett artikkelen «Ble verden ført bak lyset om covid-19?», med undertittelen «– Kan bli tidenes største skandale».

Avisens hovedkilde i saken er Sigrid Bratlie, som har doktorgrad i molekylærbiologi, og har interessert seg spesielt for koronavirusets (SARS-CoV-2) opphav.

Bratlie er dessuten forfatter av Langsikt-notatet «En lablekkasje kan ha startet koronapandemien», der vi blant annet leser: «Basert på [tilgjengelige kunnskap] vurderer vi det per juni 2024, som mest sannsynlig at pandemien var resultatet av et uhell ved et forskningslaboratorium i Wuhan, ikke fra naturlig smitte fra dyr på våtmarkedet like ved. Vi peker også på hvordan både det politiske og vitenskapelige systemet har sviktet i håndteringen av saken.»

De store mediehusene har et spesielt ansvar for å belyse slike viktige og alvorlige problemstillinger, så det er fint at VG og NRK (se nedenfor) nå endelig kommer på banen.

Den 27. mai 2021 slo NRKs mye brukte covid-journalist, Hallvard Sandberg, kategorisk fast på TV at det var «helt fjernt» at viruset hadde blitt manipulert i et laboratorium. Dette til tross for at genetisk manipulasjon av virus med sikte på økt smittsomhet (funksjonsøkning; på engelsk gain of function) nettopp var en sentral del av virksomheten til viruslaboratoriet i Wuhan.

Dagen etter tok jeg kontakt med Sandberg for å gjøre oppmerksom på at den legendariske vitenskapsjournalisten Nicholas Wade (kjent fra the New York Times, samt prestisjetunge Nature og Science) hadde publisert en populærvitenskapelig artikkel med solide argumenter for at genetisk manipulering etter alt å dømme må ha vært involvert; «Origin of Covid – Following the Clues». Jeg hørte aldri tilbake fra Sandberg om dette.

En måneds tid senere, 28. juni 2021, hadde professor dr.med. Stig S. Frøland en artikkel hos Minerva med tittelen «Både media og forskersamfunnet har vist en kritikkverdig unnfallenhet i debatten om lablekkasjeteorien».

Og så, tre år senere, i juni 2024, kom NRK med en episode av radioprogrammet/podkasten Abels Tårn: «Kan covid-19 ha lekket fra et laboratorium likevel?» Dette er etter min vurdering ypperlig populærvitenskapelig formidling, der ikke minst tidligere nevnte Sigrid Bratlie gjør en strålende jobb med å snakke forståelig, balansert og overbevisende.

De faktaopplysningene Bratlie legger fram handler om mer enn bare myndigheter og medier som nølte med å informere balansert om hva som var hovedårsaken til at verden ble rammet av covid-pandemien.

Hun påpeker nemlig også at sentrale fagfolk på området, ikke minst Anthony Fauci og Francis Collins, allerede i januar 2020 innså at den genetiske koden til SARS-CoV-2 neppe kunne være kompatibel med hypotesen om naturlig opphav (se ovennevnte artikkel av Wade for en grundig redegjørelse). Få dager etterpå gikk disse og andre likevel hardt ut og stemplet enhver tanke om genetisk manipulasjon som konspirasjonsteorier.

Som Bratlie sier til VG: «Det er nå godt dokumentert at forskerne ble overtalt av personer ovenfra i den amerikanske forvaltningen til å konkludere mot sine egne instinkter.» Hun tilføyer: «Det er veldig alvorlig. – Vitenskapsmiljøet laget dette narrativet, som ble videreformidlet og forsterket av media.»

Bratlie nevner noe annet som også kom fram under en høring i Kongressen: «Peter Daszak, en av hovedpersonene bak The Lancet-oppropet der [lab-lekkasje] ble kalt en konspirasjonsteori, har hatt et tett samarbeid med laboratoriet i Wuhan. Forskningsorganisasjonen hans, EcoHealth Alliance, har mottatt statlige penger for å drive med manipulering av koronavirus i Wuhan.» Et godt eksempel på dette med bukken og havresekken.

Preben Aavitsland, fagdirektør i FHI, konkluderer slik i nevnte episode av Abels Tårn: «Jeg tror hele denne saken er med på å skade den langsiktige tilliten og troverdigheten til både helsemyndigheter og forskere. […] Vi må kunne diskutere åpent både opphavet til viruset, men også må vi diskutere enda mer åpent den håndteringen av viruset som ble gjort i Norge og USA og andre land – hva var fornuftig, og hva var egentlig feil.»

Det er klar tale, skjønt han kunne med fordel ha tilføyd at det som har skjedd har skadet tilliten ikke bare til helsemyndigheter og forskere, men også til diverse politikere, mediefolk og andre som i lang tid har insistert på at lab-lekkasje-teorien bare var tull og tøys fra konspirasjonsteoretikere.

Det essensielle i denne saken er likevel ikke om viruset har et naturlig opphav eller er et resultat av såkalt funksjonsøkende forskning i et laboratorium, selv om det siste etter min vurdering er overveiende sannsynlig.

Det essensielle er at sannhet og etterrettelighet er sentrale verdier i ethvert velfungerende demokrati, og at disse verdiene i dette tilfellet er blitt neglisjert av en rekke sentrale aktører.

Ikke bare det, men denne saken føyer seg inn i rekken av saker der politikere, offentlige institusjoner, forskere, mediehus og teknologiselskaper aktivt går inn for å styre hvilken informasjon folk skal få tilgang til, og dessuten er villige til å skjønnmale, bagatellisere eller bortforklare fakta som ikke passer inn i deres foretrukne narrativ i de aktuelle sakene.

Om vi holder oss til Covid-pandemien, så vi slike tendenser ikke minst i form av påstander om at de såkalte mRNA-vaksinene var «trygge og effektive». Dette kunne man ikke vite, men det ble likevel hevdet med styrke, til tross for at disse «vaksinene» ikke hadde gjennomgått ordinære testprosedyrer. Og i ettertid har de altså vist seg å være verken trygge eller spesielt effektive. Se mitt innlegg «Om menneskerettigheter og vaksineskepsis» fra februar 2023, for en kort drøftelse av dette.

Det foregår for tiden en betydelig diskusjon i internasjonale fagmiljøer om skadevirkningene av dette medisinske eksperimentet. En rekke fagfolk mener «vaksinene» er medvirkende årsak til økende forekomst ikke minst av myokarditt (hjertemuskelbetennelse) og såkalt turbokreft (kreft som vokser unormalt fort og som det er vanskelig eller umulig å behandle), noe som har kostet mange menneskers liv eller helse de siste årene.

Vi er vitne til en generell samfunnsutvikling der sannhet i en del tilfeller nedtones eller fornektes til fordel for narrativer som foretrekkes av folk med innflytelse, enten det skjer med utgangspunkt i politiske og ideologiske preferanser, eller rene makt- og profittmotiver. Slike tendenser er skadelige – ikke bare for de enkeltmenneskene som rammes, men også for samfunnets sammenhengskraft og demokratiets livskraft.

Kristen journalist fortalte om virusutbruddet i Wuhan. Nå er hun fri etter fire år i fengsel