Konstruktiv selvkritikk
Vi må gjøre hva vi kan for å være formidlere av den samme godhet som Han viste.
Paneldebatter er etter hvert blitt et friskt innslag i programmet i Sarons Dal. Rune Edvardsen, bygdas prest Leif Gunnar Skiftun, ansvarlig redaktør i Dagen, Vebjørn Selbekk, sykepleier og KrF-politiker Maren Kamilla Smith-Gahrsen, lærer Anne-Mie Heimvoll og pastor Jostein Krogedal var samlet på plattformen for å drøfte de kristnes troverdighet og hva som skal til for å bedre den.
Det ble tatt utgangspunkt i en film der vi hadde tatt med oss et filmteam og noen dristige spørsmål angående oss kristne ut i Listers nærmiljø. Folk svarte ærlig. Noen mente at det mørke Sør-Vestlandet var blitt noe lysere. Likevel kom det frem at noen synes det er vanskelig å bli akseptert i kristne miljøer. De synes de kristne fremstår som ubehagelig vellykkede; bilparken er finere og klærne er «up to date». Også det stadige pengesnakket kan være ekskluderende for folk som sliter med egen økonomi. Det ble også påpekt at kristne ikke alltid viste en bedre livsførsel enn andre, for det forventet de. Andre fremholdt det som noe positivt at de kristne var blitt mer liberale, nå kunne jo også de ta seg et glass vin på lørdagskvelden.
Med andre ord var det nok av problemstillinger for panelet å ta tak i. I forkant av debatten hadde ansvarlig redaktør Vebjørn Selbekk en analyse av situasjonen. Han har godt oversikt og anledning til å kjenne strømninger i samfunnet på pulsen gjennom det daglige arbeidet han står i.
Dette ble en meget interessant debatt. Vi må passe oss at vi ikke blir «de perfektes forsamling». Da bommer vi på målet for vårt oppdrag. Dessuten har denne eventuelle perfekte fasade ingen rot i virkeligheten, for det er helt tydelig at vi er fulle av feil – vi også. Vi hadde tjent på å vise en større grad av ærlighet angående det som vi ikke lykkes med. La oss vise at vi er medvandrere med andre jordboer, med mange av de samme utfordringene i livet.
Krangling mellom kristne og stadige diskusjoner rundt alt det vi er imot, gir ikke et godt jordsmonn for evangeliet. Slikt virker i stedet forurensende på klimaet mellom troende og ikke definerte kristne. Utydelighet og lunkenhet er heller ikke med å skape troverdighet. Måtte vi få hjelp til å stå for noe på en konstruktiv og god måte. At vi ser ulikt på et og annet er ikke nødvendigvis problematisk. Det er som regel måten vi fremmer våre syn som kan vise mangel på respekt og medmenneskelighet.
Det er trist dersom folk ikke opplever oss som rause og varme personer. Ord som ekskluderende, overklassekultur passer ikke på vårt store forbilde og vår frelser. Jesus var tollere og synderes venn. I nærheten av Jesus fikk folk en følelse av å være verdifulle. Selv de det virkelig hadde gått i stykker dem, ble de møtt av nåde. Vi må gjøre hva vi kan for å være formidlere av den samme godhet som Han viste.
Som stevnesjef i Sarons Dal er det naturlig for meg å løfte opp misjon. Den gjør mye godt for folk. Mange mennesker får nytt håp og ny verdighet i livet i møte med Jesus. På kampanjene som holdes av Rune Edvardsen og gjennom tv-programmene som lages av Miracle Channel, som er produsert av Troens Bevis, har mange fått tilbud om brevskole der de kunne bli kjent med evangeliet.
Aril Edvardsen satt i sin tid hjemme i en lenestol og laget et brevkurs som skulle komme til å forandre livene til tusener på tusener av mennesker. Han hadde klokketro på at utbredelse av evangeliet ville gi mennesker et nytt og bedre liv. Bare i løpet av det siste året har 486.000 gjennomført kurset, og 180.000 har gitt tilbakemelding at de vil velge å tro på Jesus. Tenk at bare i år har så mange fått et bedre liv. Til sammen har rundt seks millioner mennesker gjennomført brevkursene. Aril hadde rett fokus, og det nøt han stor respekt for.
Det er slike ting vi kristne burde være kjent for. Misjonsarbeid har stor favør i det norske folk. Å vise Guds hjertelag og hjelpe andre mennesker burde gjennomsyre alt det vi gjør. Derfor gis det mye penger både til misjon og til humanitær bistand. Denne godheten trenger vi mer av.
Kritikk er sjeldent godt, men det kan være nødvendig. I vårt tilfelle har denne debatten vært givende. Den burde fortsette i alle menigheter og i landets mange tusen kristne hjem. Vi vil gjøre det vi kan for ikke å stå i veien for Jesus. Det er et defensivt mål, men kanskje mange av oss må begynne der. La oss velge å være en velduft av Jesu godhet. Det er attraktiv kristendom!