Kontant støtte til 
egen regjeringsmakt

Jonas Gahr Støres nyorientering om kontantstøtten er først og fremst et håndslag til egne statsministerambisjoner.

Les også: Lite populært kontantstøtte-utspill fra Støre

Jobb nummer en for en nyvalgt Arbeiderpartileder er så fort som mulig å legge til en ekstra tittel foran navnet sitt. Den gjeveste av dem alle. Statsminister.

Jonas Gahr Støres problem er at han neppe kan stole på at hans tidligere rødgrønne regjeringskamerater skal gi han den hjelpen han trenger for å bli det. Både Senterpartiet og i særlig grad SV har hatt problemer med å holde seg over sperregrensen på meningsmålingene etter siste valg. Det er rett og slett usikkert om de kommer inn på Stortinget ved neste korsveg.

Mye tyder på at Støres vei til regjeringsmakt på en eller annen måte må gå gjennom KrF. Knut Arild Hareides parti må vristes eller fristes ut av posisjonen som støtteparti for den sittende Høyre/Frp-regjeringen.

Det er ikke noe nytt at Ap-ledere prøver å gjøre seg lekre for KrF. Det gjorde Jens Stoltenberg også. Gang på gang. Og uten hell.

Det nye i Støres samarbeidsinvitt er at han i motsetning til sin forgjenger har noe konkret å komme med. Der Jens Stoltenberg kun i vage vendinger snakket om at «KrF får mer gjennomslag sammen med oss», så har Jonas Gahr Støre tydeligvis gjort et grundig analysearbeid for å se hvor det er mulig å komme Knut Arild Hareide i møte på en av hjertesakene.

I livsrettsspørsmål har Ap ingenting å gi. Hvis noen skulle ha vært i tvil, viste vårens reservasjonsbråk til fulle hvor steile frontene mellom de to partiene er i slike saker. Det samme har tradisjonelt vært tilfelle for hele politikkområdet knyttet til kjønnsnøytrale ekteskap, homofil adopsjon og beslektede emner. Dessuten tyder jo ting på at KrF selv på sikt kan være i bevegelse her.

Men i en annen del av familiepolitikken kan Jonas Gahr Støre ha funnet det han leter etter. Aps eget kvinnenettverk har vært de hardeste motstanderne i arbeiderbevegelsen mot kontantstøtteordningen. Og det var under sin tale der - midt i løvens hule - i helgen at Støre benyttet anledningen til høyttenkning om å avlyse motstanden mot kontantstøtten. Å gi kontantstøtte til foreldre til ett-åringer, kan være en tidsriktig idé, mener Ap-lederen.

Dermed kommer Støre KrF til unnsetning i en sak som er i ferd med å bli stadig mer upopulær. Siden kontantstøtten ble innført i 1998 som KrFs største politiske seier under Bondevik I, har ordningen blitt redusert i flere omganger.

Les også lederartikkel i Dagen: Foreldrepermisjon for barnas skyld

Samtidig har kritikken økt. Ikke bare de vanlige, prinsipielle innsigelsene fra venstresiden om at det er feil å betale folk for å ikke plassere ungene sine i barnehage. De siste årene har det blitt reist stadig sterkere kritikk mot integrasjonseffekten av kontantstøtten. Det pekes på at særlig innvandrerkvinner er overrepresentert som kontantstøttemottagere. Resultatet blir redusert yrkesdeltagelse, økt isolasjon og dårligere norskkunnskaper både hos mødre og barn, hevdes det.

Argumentasjonen om integrasjon har gjort inntrykk på Venstre. De var et av fem partier som opprinnelig dannet flertall for ordningen. Nå har Trine Skei Grande & co snudd. I forrige måned kalte Venstre-lederen kontantstøtte-ordningen for «en av fattigdomsfellene som veldig mange kvinner, særlig blant innvandrerne, blir sittende fast i». Hun varsler at Venstre vil gå inn for å avvikle kontantstøtten i budsjettforhandlingene med regjeringspartiene nå i høst.

– Vi har aldri vært så nær å kunne avskaffe kontantstøtten nå som Venstre har snudd, sa SV-leder Audun Lysbakken til NTB i går.

Hvis kontantstøttemotstanderne i Arbeiderpartiet til slutt blir de som redder ordningen, vil ironien være nesten komplett. Men hva gjør man ikke for å bli statsminister?