Debatt
KORT ELLER KONTANT: Å foretrekke kontantløst oppgjør er en helt grei sak, men å kreve det er noe helt annet, mener Nils-Petter Enstad.
Jon Olav Nesvold / NTB / NPK
Kontante penger er fullgod betaling – og skal være det fortsatt
Med jevne mellomrom leser vi i media om rettskafne mennesker som ikke får gjort opp for seg fordi forretningen, spisestedet eller transportmiddelet nekter å ta imot kontant betaling.
Nylig leste vi om en 3-åring som fikk det som skulle være en god opplevelse på en fin dag spolert fordi et lekeland – av alle ting! – nektet å ta imot mynten som barnet stolt skulle betale for en iskrem. Man har også lest om eldre mennesker som er blitt nektet å bli med på bussen fordi vedkommende kun hadde kontanter, og verken «app» eller kort til å betale reisen med.
Blant støttespillerne til denne bøllete framferden finner vi aktører som NHO Reiseliv, «Virke» og (selvfølgelig) partiet Høyre. Disse har det til felles at de i stor grad beveger seg i en bestemt type politiske og sosiale bobler fjernt fra hverdagsmennesker som barn og eldre. For dem framstår den slags som en god idé og som en politikk og praksis som ser framover.