Debatt
Konverteringsterapi: Svak empiri – sterk ideologi
Regjeringens høringsnotat kan ikke vise til norske studier av omfanget av konverteringsterapi og konkluderer med at det antakelig ikke forekommer i Norge.
Norges kristelige legeforening (NKLF) ble startet i 1936 og har ca. 1.100 medlemmer, leger, tannleger og studenter. Foreningen er tilsluttet en global organisasjon, ICMDA.
Foreningen avga 10. september et høringssvar til Regjeringens lovforslag om konverteringsterapi. Vår konklusjon er at lovforslaget rammer grunnleggende menneskerettigheter som tanke-, religions- og ytringsfriheten og retten til privatliv. Forslaget er preget av et svakt empirisk grunnlag og framstår som en sterk ideologisk markering.
Annonse
Regjeringen går svært langt
Enhver lovregulering medfører mange krevende avveininger. Respekten for enkeltmennesket og hensynet til menneskerettighetene må veie tungt. Regjeringens lovforslag er en kraftig innskjerping i forhold til Solberg-regjeringens forslag der et totalforbud ble vurdert som et uforholdsmessig inngrep i grunnleggende menneskerettigheter.
Andre land med forbud mot konverteringsterapi har begrenset det til sårbare grupper, i hovedsak barn og unge.
Svak empiri om konverteringsterapi
Regjeringens høringsnotat kan ikke vise til norske studier av omfanget av konverteringsterapi og konkluderer med at det antakelig ikke forekommer i Norge.
Konverteringsterapi er i lovforslaget definert som «metoder med formål om å få en annen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, som er klart egnet til å påføre vedkommende psykisk skade». Det kan bl.a. ramme sjelesorg og veiledning som tar utgangspunkt i et tradisjonelt syn på kjønn og seksualitet. Den kan ramme foreldre og behandlere som ønsker å hjelpe barn og unge til å akseptere kropp og kjønn de er født med.
Sterke straffebestemmelser
Kriteriet for straffesanksjon er ifølge høringsnotatet at konverteringsterapien er «klart egnet til å påføre [ …] psykisk skade». Dette er spesifisert som depresjon, angst, spiseforstyrrelser, selvmordstanker og posttraumatisk stress. Høringsnotatet fastslår at vurderingen av hvilke handlinger som er skadelige, beror på en «objektiv vurdering». Det er potensialet for skade som legges til grunn.
Annonse
Dette er et tvilsomt strafferettslig vilkår. Det er vanskelig å fastslå på forhånd hvilke handlinger som kan medføre «psykisk skade». Straffekriteriet kan derfor ikke bare bero på en objektiv vurdering, men vil variere med hvilket perspektiv man har på kjønn og seksualitet.
Det radikalt nye i dette lovforslaget er at frivillig samtale med voksne over 18 år skal forbys. Det begrunnes med at det er «nærmest umulig» å avgjøre om et samtykke til konverteringsterapi er reelt fordi personen kan være påvirket av sosialt press eller «fordømmende holdning til egen kjønnsidentitet eller seksuell orientering».
Fratas rett til hjelp og veiledning
En voksen person som ønsker å endre sitt liv på dette området, blir i praksis regnet som ikke samtykkekompetent. Andre steder i lovverket er samtykkekompetanse knyttet til alvorlig sinnslidelse, nedsatt tenkeevne og at personen er en fare for seg selv eller andre.
Det framstår som en politisk markering overfor trossamfunn og enkeltpersoner med et tradisjonelt syn på kjønn og seksualitet.
Mennesker som ønsker hjelp til å komme til avklaring om sin kjønnsidentitet eller seksuelle orientering er ikke nødvendigvis presset av omgivelsene. Høringsnotatet peker i retning av umyndiggjøring av slike personer. NKLF er opptatt av at man må skjelne mellom frivillige samtaler og tvang eller manipulasjon.
Eksempelvis kan en sjelesørger bli oppsøkt av en gift person i et ekteskap mellom kvinne og mann. Den ene part kan ha bifile følelser, men ønsker likevel å bevare ekteskapet. Personen ønsker hjelp til ikke å praktisere sin bifile legning for å bevare ekteskapet. Et totalforbud mot konverteringsterapi tilsier at sjelesørgeren gjør noe lovstridig.
Hensynet til de skeive som gruppe
Konverteringsterapi skal ifølge høringsnotatet forbys, ikke bare av hensyn til sårbare enkeltpersoner, men «av hensynet til skeive som gruppe». Dette hensynet vil trumfe den enkeltes rett til frivillig å oppsøke hjelp og veiledning i saken.
Annonse
Det framstår som en politisk markering overfor trossamfunn og enkeltpersoner med et tradisjonelt syn på kjønn og seksualitet. NKLF tar avstand fra tanken om at det skal være straffbart å innta et annet syn enn staten i slike spørsmål.
Varsomhet overfor mindreårige
Høringsnotatet skriver at konverteringsterapi overfor mindreårige må forbys fordi barn er «mer sårbare [..] vil kunne påføre dem psykisk skade eller begrense deres utvikling av egen identitet».
Det er fornuftig formulert, men innebærer en selvmotsigelse. I lovbestemmelsen om endring av juridisk kjønn (2016) kan barn endre sitt juridiske kjønn fra 6 år og uten foreldrenes samtykke fra 16 år. Da kan ikke foreldre og terapeuter ved annen lovgivning hindres i å gi råd og veiledning til barn og ungdom i slike situasjoner.
Innen barne- og ungdomspsykiatrien må det ikke bare være lovlig, men nødvendig at de unge der det kan foreligge spørsmål om kjønnsdysfori får adekvat helsehjelp.
NKLF mener det er minst like viktig å bidra til at barn kommer til rette med den kroppen de faktisk er født med som med sin «indre» kjønnsidentitet.
Stortinget må kreve god evidens
Andre høringsinstanser har gjort rede for de etiske og juridiske problemene ved lovforslaget. NKLF vil understreke behovet for en saklig og evidensbasert tilnærming i disse spørsmålene. Vi forutsetter at Stortinget ikke vedtar en lov basert på svak empiri og sterk politisk ideologi.
