For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Synspunkt

KORONARAPPORTEN: Kirker og menigheter ble behandlet annerledes enn sektorer det ville være naturlig å sammenlignes med, skriver Erhard Hermansen.

Koronarapporten neglisjerer Norges som tros- og livssynsåpent samfunn

Det er vanskelig å tolke dette annerledes enn at myndighetene har undervurdert betydningen tro- og livssyn har i menneskers liv – og ikke minst den rollen trosfellesskapet har i livet når krisen rammer.

Publisert Sist oppdatert

Og dette inntrykket blir ytterligere forsterket av et brølende fravær i rapporten.

Det ble gjort inngrep som var strengere enn nødvendig. Kirker og menigheter ble behandlet annerledes enn sektorer det ville være naturlig å sammenlignes med – som innenfor kultursektoren.

Vi så direkte forskjellsbehandling gjennom strengere krav til kirker enn for eksempel kino og teater. Det er selvsagt viktig å ivareta kultursektoren. Men når kirker og trossamfunn ikke blir ivaretatt på samme måte er det vanskelig å tolke annerledes enn at troen og trosfellesskapet anses som mindre betydningsfullt enn kultursektoren i menneskers liv. I tillegg er det grunn for å stille spørsmål ved om de har glemt at tros- og livssynsfrihet er en menneskerett.

Powered by Labrador CMS