Korrigeringer i Bibelen?

Bibelkritikken forholder seg selektivt til den bibelske historie. I stedet for å lese den som historisk fremadskridende beretning, i tråd med Bibelen selv, mener en at det er en rekke alternative og motstridende framstillinger av samme forhold. Det er slik Magnar Kartveit leser Bibelen (Dagen 27.07) og likevel gjør han krav på å være bokstavtro!

Hele Israel erobret først Kana’an fra sør til nord (Jos 1–11). Men da de enkelte stammene noen år senere skulle ta landet i eie og bosette seg i hver sin arvedel (Dom 1,6), erfarte de at de gjenværende kana’aneerne hadde gjenreist flere av byene og det ble nye kamper (Dom 1–2). Kartveit vil velge ut den hendelsen som ser minst krigersk og blodig ut, og hevder at det er en innenbibelsk korrigert framstilling av Gud. Men det er ikke tale om alternative og korrigerte framstillinger av samme historie, men om ulike hendelser.

Kartveit er ikke alene om å lese Bibelen slik. Hvor ofte sies det ikke at Jesus tar oppgjør med det mørke og strenge GT og kommer med en helt ny åpenbaring av Gud (jf. Skjortnes 01.08). Dette er Markions gamle vranglære fra oldkirkens tid. At det strider mot Jesu egne ord, bryr man seg ikke om. Jesus sier at Skriften ikke kan gjøres ugyldig (Joh 10,35) og at han ikke er kommet for å oppheve Moses eller profetene, men oppfylle (Mt 5,17). Hvilken Jesus tror man på, når man ikke tror hans ord? (jf. Joh 5,47!)