Meninger

KORS: Mange vil ikke håndhilse på deg hvis de ser en korstatovering, det offentlige kontoret vil ikke gi deg papirene du trenger, eller arbeidsgiveren nekter deg jobben, skriver Hilde Skaar Vollebæk. Her fra påskemessen ved Holy Cross Church i Kairo, Egypt, 1. mai 2021.

Korset på pulsåren

Publisert Sist oppdatert

Mange land i Midtøsten pålegger sine innbyggere å gå rundt med ID-kort, som i tillegg til navn og alder, også synliggjør hvilken religion man tilhører. Det kan i mange tilfeller gjøre det lett å diskriminere kristne og andre som tilhører religiøse minoriteter.

Mange koptisk-ortodokse kristne i Egypt har også et lite kors tatovert på innsiden av høyre håndledd, rett på pulsåren. Det ligger en dyp stolthet i å bære sin kristne identitet og tilhørighet på kroppen.

HILDE SKAAR VOLLEBÆK: Assisterende generalsekretær i Stefanusalliansen.

Skikken med å tatovere kroppen med religiøse symboler kan spores minst 3.500 år tilbake, helt til oldtidens Egypt. I dag er det hos de koptisk-ortodokse at man fortsatt holder denne tradisjonen levende.

Både jenter og gutter får slike korstatoveringer når de er små. Jeg har hørt mange fortelle om en utbredt stolthet over å gjøre dette, selv om det gjør virkelig vondt på den tynne huden.

Forskeren Mariz Tadros ved Universitetet i Essex har gjennom flere år forsket på hvorfor tradisjonen med korstatoveringer fortsatt holdes i hevd. Hun gjengir et typisk utsagn: «Vi gjør dette, akkurat som våre forfedre gjorde, for å vise vår kristne tro – for å minne oss selv om troen og vise for verden hvem vi er.»

Både jenter og gutter får slike korstatoveringer når de er små.

Men Tadros har også sett hvor systematisk slike korstatoveringer blir brukt for raskt å kunne se hvem som er kristne og ikke. Både utallige personlige fortellinger og Tadros sin forskning sier det samme: Mange vil ikke håndhilse på deg hvis de ser en korstatovering, det offentlige kontoret vil ikke gi deg papirene du trenger, eller arbeidsgiveren nekter deg jobben.

Mariz Tadros har i tillegg intervjuet mange egyptiske arbeidsmigranter som har dratt til Libya i et forsøk på å forsørge sin familie. Borgerkrigen som har preget Libya det siste tiåret, har gitt terrorister stort spillerom. Angrep på koptiske migranter ble et utbredt problem. Mange ble tatt til fange, torturert og presset for løsepenger, andre ble drept. De var enkle å skille ut på grunn av sine korstatoveringer.

For to tusen år siden var korsfestelse et brutalt symbol på den romerske okkupasjonsmaktens rett til å pine og ydmyke opprørere. Tanken på at mennesker frivillig ville assosieres med korset, må ha vært absurd. Korsfestelse var så skambelagt at datidens historieskrivere kviet seg for å beskrive det.

For kristne i Midtøsten er fortsatt korset et krevende symbol – som gjør dem sårbare, men også stolte og standhaftige.

På vei inn i påsken kan vi la oss utfordre: Hva er verdt å holde fast ved, på tross av motstand eller motsetninger? Hva vil du merke pulsåren din med?

Powered by Labrador CMS