Debatt

ORTODOKSE KRISTNE: Kosovo-serbiske kvinner feirer påske i Gracanica-klosteret.

Kosovo er et serbisk og ortodoks kjerneområde

Publisert Sist oppdatert

EU legger et stadig sterkere press på Serbia for at Serbia skal anerkjenne Kosovo som et selvstendig land. Dette er beklagelig, da Kosovo både historisk og religiøst er et serbisk kjerneområde.

Kosovo, i Serbia kalt Kosovo og Metohija, er en provins i Republikken Serbia. Den serbisk-ortodokse kirken har en rik arv der, med mange av sine helligste kirker og klostre i dette landområdet.

Utviklingen i Kosovo er et trist eksempel på hvordan muslimer kan klare å erobre et landområde ved kynisk bruk av befolkningsforflytning- og ekspansjon, og terrorisme.

I perioden 1921-2003 ble den kosovoalbanske befolkningen (muslimer) nesten femdoblet som resultat av høye fødselstall og migrasjon fra Albania. Det demografiske overtaket ble styrket ytterligere ved at kosovoalbanerne fra midten av 1900-tallet og fremover fordrev etniske serbere ut av området gjennom bruk av vold og trakassering.

Etter at den demografiske dominansen var et faktum, opprettet kosovoalbanerne en terrororganisasjon, UCK, som i 1996 begynte med terroraksjoner mot serbiske sivile, serbisk politi og serbiske institusjoner i Kosovo.

Da Serbia forståelig nok forsøkte å slå ned terroren med militære midler, besluttet NATO å gå til krig mot Serbia i 1999. NATO sine angrep ble gjennomført uten godkjenning av FN, altså uten vedtak i FNs sikkerhetsråd, og var dermed folkerettsstridige og ulovlige.

NATO baserte seg hovedsakelig på flyangrep, og alle store serbiske byer ble utsatt for voldsomt bombardement i over 10 uker, noe som førte til enorme skader på sivil infrastruktur og at et tusentalls sivile ble drept. Dessverre var Norge med på dette.

NATOs krigføring tvang sommeren 1999 frem en slags fredsavtale som innebar at Kosovo ble satt under FNs administrasjon i henhold til FN-resolusjon 1244, og det ble utplassert en NATO-styrke (KFOR) i området. Avtalen opprettholdt Serbias suverenitet og territorielle integritet, og Kosovo fikk fortsatt status som en provins i Serbia, dog under administrasjon av FN.

Det skulle imidlertid knapt gå ti år før Kosovo i 2008 erklærte seg selvstendig. Denne ensidige uavhengighetserklæringen brøt med nevnte FN-resolusjon og var således folkerettsstridig og ugyldig, men Norge var i likhet med mange andre land dessverre raskt ute med å anerkjenne Kosovo sin selvstendighet. (Fortsatt er Kosovo bare anerkjent av halvparten av FNs medlemsland. Israel, Spania og Hellas er blant landene som ikke har anerkjent landet).

I våre dager legger altså EU sterkt press på Serbia for at Serbia skal gjøre det samme, dvs. gi opp Kosovo.

Om EU vinner frem, vil det være trist for den serbiske nasjon, som har den moralske og juridiske retten på sin side, trist for den kristne kulturarven i området som stadig blir vandalisert av kosovoalbanske pøbler (omtrent 200 kirker og klostre har blitt skadet eller helt ødelagt etter at KFOR ble utplassert i 1999).

Og ikke minst trist fordi, som jeg pekte på innledningsvis, det vil bety at muslimer gjennom kynisk bruk av befolkningsforflytning og terrorisme vil ha lyktes med å erobre et kristent territorium i hjertet av Europa.

Powered by Labrador CMS