Kraften som Jesus lovte

Lukas 12,49: «Jeg er kommet for å spre en ild i verden. Jeg skulle ønske at ilden allerede var tent.»

Det var nok ingen av disiplene som hadde skjønt hva Jesus mente da han sa dette. De tenkte nok mest på at han skulle skape et opprør mot makthaverne i landet, få romerne bort og gjøre dem til et fritt folk og et fritt Israel, med en egen konge, mest lik kong David.

I tre år hadde de vært sammen med Jesus, ja, de hadde lagt alt annet til side; fisking, handel, snekring, ja, til og med familien, for å følge ham. I denne tiden hadde de blitt mer og mer begeistret for ham, sett mange under og tegn, men noe opprør mot romerne hadde han aldri snakket om. «Elsk deres fiender», ja, «elsk dem like høyt som dere elsker dere selv», var hans budskap, noe de ikke helt forsto at det var noen mening i.

Å elske undertrykkerne, heller ikke protestere mot alle skattene de ble pålagt, men «gi keiseren det som er keiseren sitt, og Gud det som er hans». Hva var det han mente? Nei, det var ikke alt de forsto!

Nå, etter tre år, hadde Jesus i lang tid før påsken begynt å snakke om at han måtte gå fra dem, noe de heller ikke skjønte noe av. Gå fra dem? Han var jo en levende, ung mann midt iblant dem. Hvor hadde han tenkt seg hen? At han nevnte «til sin Far» var jo greit, det var jo Gud, og han er jo alles Far. Dit skulle jo alle som trodde på Gud en dag komme.

Men så lot han seg ta til fange, midt i påskehøytiden, ble dømt til døden og hengt på et skammens tre som den verste forbryter. Hvorfor lot han det skje, hvorfor brukte han ikke sine evner til å unngå dette? Johannes hadde til og med hørt ham si: «Forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.» For en mann!

Etter at han var død og gravlagt, satt de igjen på øvresalen, fortvilet, fulle av sorg og skuffelse, og livredde for at de også skulle bli straffet, de hadde jo fulgt Jesus helt åpenlyst, og myndighetene visste hvem de var.

Men så hadde han plutselig en dag stått midt iblant dem igjen, levende. Det var så utrolig at de nesten ikke kunne tro det. Var det virkelig han? Noen av dem hadde jo stått på avstand og sett at han døde. Noen hadde til og med sett at han ble gravlagt også.

Men så viste han seg for dem flere ganger, ja, til og med i Galilea da noen av dem hadde gitt opp alt og startet opp igjen med sitt gamle yrke. Plutselig sto Jesus på stranda og de opplevde enda et under. Først da hadde det gått opp for dem at Jesus hadde stått opp, og de skyndte seg tilbake til Jerusalem.

Og nå hadde de sett ham fare opp til Himmelen fra Oljeberget, og før han forlot dem ga han dem et løfte om at han skulle sende en talsmann, Guds hellige Ånd inn i livene deres. Antakelig visste de ikke da hva det egentlig ville bety for dem.

Bare noen dager senere startet feiringen av pinsen, Chag Schavuot, som var til minne om at Moses fikk deres hellige skrift på steintavler på Sinaifjellet. Folk fra hele verden med mange forskjellig språk var samlet i Jerusalem, og disiplene hadde kjent hele tiden på at de måtte fortelle så mange som mulig om det de selv hadde opplevd.

Og da skjedde det, at mens de sto der midt i folkemengden, var det som et elektrisk nærvær fylte hele området rundt dem, ja, det var som en ild tentes i disiplene, en iver og en overbevisende forkynnelse hvor alle forsto hva de sa. Folk stimlet til rundt dem, forundret, for de talte deres eget språk! Og før dagen var omme hadde 3.000 mennesker valgt å tro på det de fortalte.

Endelig forsto disiplene hva Jesus hadde ment med ilden han ønsket å tenne, og endelig forsto de hva han hadde ment med å sende noe spesielt som de trengte for å vinne mennesker for Gud. De var kommet i fyr og flamme, Den hellige ånd hadde grepet tak i dem, ja, rett og slett tent dem i brann for evangeliet, og gjort dem i stand til å overbevise mennesker om frelsen som Jesus hadde skaffet til veie på korset.

Fortellingene om de kristne høytidene

Og det er så fantastisk å lese hva som skjedde med Peter, den frimodigheten han plutselig fikk midt i Jerusalem, midt blant skriftlærde, romere og fremmede fra mange kanter. For det står:

«Da steg Peter fram sammen med de elleve. Han hevet stemmen og talte til dem: 'Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Merk dere hva jeg sier, og lytt nøye til mine ord!'» (Apg 2,4).

Han ble den første evangelist, og det samme skjedde med alle disiplene, de hadde fått den kraften Jesus hadde lovet dem, og etter hvert reiste de rundt og forkynte det glade budskap for hele den daværende verden.

Måtte vi alle be om at den brannen han tente i disiplene også blir tent i våre hjerter, og bære frukt fra den samme Ånd som disiplene fikk.

God pinse!