Debatt
Kraftig advarsel til norske asylmyndigheter
Kristen konvertitt som vendte hjem, ble dømt til to år i beryktet fengsel i Iran.
Dagen melder at den iranske konvertitten Tedy har anket sin sak til Høyesterett. Utlendingsnemnda (UNE) mente at han ikke har behov for beskyttelse i Norge. Tedy har nå tapt i to rettsinstanser og går nå til Høyesterett.
Stefanusalliansen går ikke inn i enkeltsaker. Jeg kommenterer derfor ikke Tedys sak. Det vi kan si noe om er den store risikoen konvertitter i Iran lever under og dermed også hvilken fare som gjelder for dem som kommer tilbake til Iran.
En helt fersk dom er svært interessant. Laleh Saati (45) returnerte fra Malaysia til Iran i 2017. Hun var fortvilt over den meget lange tiden det tok å behandle asylsøknaden. Hun ga opp.
Da Laleh kom hjem, ble hun avhørt av etterretningsagenter ved flere anledninger, melder Human Rights in Iran. De som tror at iranske myndigheter ikke bryr seg om enkeltmennesker som har brutt med sjiaislam, må tro om igjen.
Agenter viste dåpsvideoer
13. februar i år ble hun arrestert i farens hjem i Ekbatan utenfor hovedstaden Teheran. Hun ble ført til det beryktede Evin-fengselet i Teheran. Laleh ble angivelig avhørt i rundt tre uker, melder vår partner Article18 som følger situasjonen tett. Fotografier og videoer av hennes kristne aktiviteter og dåp i Malaysia ble lagt fram som bevis på hennes «forbrytelse».
Den 16. mars ble hun fremstilt for en beryktet dommer i Revolusjonsdomstolen i Teheran. Dommeren skal ha spurt henne hvorfor hun hadde risikert å returnere til Iran og en mulig rettssak, «gitt at du har gjort slike ting [kristne aktiviteter] utenfor Iran».
Laleh ble dømt til fengsel i to år. I tillegg fikk hun to års reiseforbud. Hun er dømt for å «handle mot nasjonal sikkerhet» ved å «knytte seg til 'sionistiske' kristne organisasjoner». Dette er meget utbredte anklager mot konvertitter. Lignende sikkerhetsanklager rettes for øvrig mot bahaiene.
Faren for hjemvendte
Asylmyndighetene også i Norge må merke seg dommen. Den viser tydelig at iranske asylsøkeres kristne aktiviteter i utlandet også kan brukes mot dem i Iran. Hjemvendte eller hjemsendte trenger ikke bli borte i mengden. De kan havne i fengsel.
Storbritannia anerkjenner at også vanlige kristne risikerer forfølgelse, og ikke bare ledere. EU-domstolen slo nylig fast at asylsøkere som har konvertert til kristendommen utenfor hjemlandet, kan oppfylle kravene til flyktning-beskyttelse dersom de kommer fra land der kristne er forfulgt.
De som tror at iranske myndigheter ikke bryr seg om enkeltmennesker som har brutt med sjiaislam, må tro om igjen.
Imidlertid er mange asylsøknader som dreier seg om religiøs konvertering, blitt avvist – i de fleste tilfeller fordi dommeren ikke tror konverteringen var ekte. Men med den skjebnen som kan vente konvertittene hjemme, er det avgjørende å tenke seg om to ganger.
Sikkerhetstrussel?
Det er viktig å merke seg domsgrunnlaget for Laleh. Selv om hun ga opp livet i Malaysia der sunni-islam er statsreligion, ble hun dømt for å «knytte seg til sionistiske kristne organisasjoner» og for «å handle mot nasjonal sikkerhet».
Det er grusomt at det å ha en kristen tro eller å møte andre i en husmenighet, erklæres som en forbrytelse. Slike grunnløse anklager er dessuten ekstra farlige akkurat nå etter at situasjonen mellom Iran og Israel er på sitt farligste noen gang. Ayatollaene prøver – uten et eneste bevis – å knytte konvertittene til Israel. Jeg venter i redsel på den første bølge av arrestasjoner av konvertitter (og bahaier).
Det er grusomt at det å ha en kristen tro eller å møte andre i en husmenighet, erklæres som en forbrytelse.
Over 100 av de 123 kristne som ble arrestert i fjor, ble buret inne i en arrestasjonsbølge i sommermånedene – før det kom en ny bølge ved juletider. Det viser en fersk årsrapport om forbrytelser mot kristne i Iran.
Fengsel og knallhardt press
Hva risikerer konvertitter i Iran? Det er ingen aktuell grunn til å si at de risikerer dødsstraff. Den siste konvertitten som ble dømt for frafall (apostasi), var pastor Yousef Nadarkhani. Det skjedde i 2010.
Den dommen ble opphevet. Men Nadarkhani ble dømt til flere år i fengsel på et annet grunnlag. Sentrale ledere sitter inne med dommer på 5, 10 eller 15 års fengsel. Andre har rømt landet under trussel om slike straffer.
Selvfølgelig dømmes ikke alle konvertitter til fengsel – det finnes ikke plass i fengslene. En god del av de arresterte settes fri, mot skyhøye kausjoner. Men presset rettes mot mange.
I økende grad utsettes husmenigheter – undergrunnskirker – for overvåking og politirazziaer. Det aller viktigste grepet ayatollaene bruker, er skremsel og psykisk press. Det rettes mot dem som arresteres.
Men også vanlige kristne risikerer overvåking og trusler for å angi ledere og andre medlemmer av huskirkene. Ayatollaene håper presset skal skremme husmenighetene fra å fortsette. FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Iran har nylig i tydelige ordelag bedt Iran stoppe forfølgelse av samlinger i private hjem.
Ayatollaene er redde. Bare derfor bruker de grunnløse anklager om at mennesker som har vendt statsreligionen ryggen, truer nasjonal sikkerhet. Vi må stå opp for dem som forfølges.