KrF bør delta i regjeringen
KrF har gjort sitt nest dårligste valg siden krigen, men vil få mer innflytelse enn på lenge. Aller mest dersom de takker ja til regjeringsinvitasjonen som nå kommer.
KrFs valgresultat på 5,6 prosent er isolert sett ganske traurig.
Oppslutningen er bare marginalt bedre enn katastrofevalget for fire år siden. Det valget var det aller dårligste siden KrF ble et landsomfattende parti i 1945.
Annonse
Når resultatet likevel ble tatt imot som en seier på KrFs valgvake i Oslo, er det gode grunner til det. For det første var det viktig for partiets nye leder Knut Arild Hareide å stoppe den nedgangen som partiet har opplevd i samtlige stortingsvalg etter Bondeviks jubel- og sigarnatt i 1997.
Det klarte han.
Og det til tross for at KrF ved dette valget fikk en ny, brysom konkurrent på det kristne velgermarkedet.
Partiet De Kristne stilte lister i alle fylket og oppnådde 0,6 prosent av stemmene. Det betyr at nykommerne vil få millionbeløp å drive partibygging for i årene fremover gjennom de norske partistøttereglene.
Men mandagens resultat viser at KrF har muskler til å stå imot en slik avskalling. Partiet gikk ikke tilbake selv om ti prosent av de som stemte på et kristent parti ved dette valget brukte en annen stemmeseddel enn KrFs.
Men det som nok skapte mest feststemning for deltagerne på KrF-valgvaken, var utsiktene til at KrF igjen kan bli et betydningsfullt parti i norsk politikk.
Hareide hadde lovet at partiet hans skal bidra til at Norge får en ny regjering. Det sørget det norske folk for at landet nå vil få. Med god margin.
Og de 5,6 prosentene som stemte på KrF, forærte i tillegg Knut Arild Hareide en verdifull vippeposisjon i det kommende Stortinget. Han må riktignok dele den med Venstre og Trine Skei Grande. Men for de to var det viktig at stortingsflertallet verken ble rødgrønt eller blåblått.
Annonse
I løpet av den nærmeste fremtid må begge de to sentrumspartilederne bestemme seg for hva de vil gjøre med regjeringsinvitasjonen som vil komme fra Høyre og Fremskrittspartiet.
Etter at Frp ved valget ble større enn KrF og Venstre til sammen, er ikke en høyre/sentrumsregjering lenger en aktuell mulighet. Valgresultatet har i virkeligheten gitt oss to hovedalternativer. Enten en blåblå regjering bestående av Høyre og Frp, der Venstre og KrF er støttepartier i Stortinget. Eller en borgerlig firepartiregjering der alle på ikke-sosialistisk side er med.
Vårt råd til KrF er klart. Partiet bør si ja til å gå inn i den borgerlige regjeringen.
Man kan si mye om den rødgrønne regjeringen som vil være historie om en måneds tid. Men etter dens åtte år i regjeringskontorene har vi i hvert fall lært en viktig politisk lekse:
Det er mulig å styre landet gjennom en flertallsregjering bestående av partier som politisk sett står langt fra hverandre.
Når det var mulig å bygge bro over motsetningene mellom agrarkapitalister i Senterpartiet og venstresosialister i SV, så må det da gå an for Erna, Siv, Trine og Knut Arild å bli enige også.
Eller har Jens Stoltenberg rett i at et borgerlig flertall oftest ender i kaos og bråk?
Den spådommen kan har Knut Arild Hareide nå muligheten til å avlive. Han både kan og bør bidra til å gi landet en styringsdyktig flertallsregjering.
