Debatt
KrF bør ha lært at de ikke skal lytte til Selbekks råd
Er det en ting KrF som parti og organisasjonen bør ha lært, er det at man ikke legger noen vekt på de «rådene» Vebjørn Selbekk gir partiet fra lederplass i avisa Dagen, og at man i hvert fall ikke følger dem.
Sist man gjorde det, endte det med katastrofe for partiet. Man må tilbake til 1936, et valg der KrF bare stilt liste i ett fylke, for å finne en mindre stortingsgruppe enn den man fikk i 2021 etter å ha deltatt i den politiske hengemyra som de to siste av Erna Solbergs regjeringsprosjekter representerte. En hengemyr Selbekk var en ivrig talsmann for at partiet burde kaste seg ut i.
Nå er Selbekk på hugget igjen. Hans prosjekt denne gang er å instruere KrFs landsmøte om hvem de bør velge som ny nestleder i partiet. Det er snakk om to kandidater. Den ene er en småbarnsmor på 30 år, den andre en tenåringsmor på 42. For en bestefar som straks er 70 er begge å betrakte som unge.
Politisk er det neppe mye som skiller dem, bortsett fra en uenighet med tanke på hva slags strategi KrF bør velge i det man med et dårlig ord kan kalle «abortpolitikken».
For Vebjørn Selbekk er dette ene punktet den ultimate lakmustesten på om KrF har noen framtid, ja, livets rett (Dagen på nett 9. februar). Velger man ikke den kandidaten han har godkjent, går partiet nedenom.
Det var for øvrig det som skjedde sist man fulgte Vebjørn Selbekks råd.
Og for å komme et billig argument om at man ikke vet hva som ville skjedd om KrF hadde fulgt daværende partileders råd i forkjøpet, skal jeg gi ham rett i det. Men vi så altså hvordan det gikk når man fulgte hans eget råd. Det er vanskelig å se at det kunne gått verre.
I en ny lederartikkel (Dagen på nett 16. februar) drar han for sikkerhets skyld offerkortet etter å ha blitt kritisert for språkbruk og argumentasjon. Ved å kalle argumentasjon for skjellsord, gjør han livet enkelt for seg selv, samtidig som han forkludrer det som kunne vært en dialog og samtale.
Når han samtidig anklager andre for å kompensere svak argumentasjon med høyt stemmeleie, bør man lytte. Dette er Vebjørn Selbekk god på. Det samme gjelder det å bruke ukvemsord for å karakterisere meningsmotstandere. I mitt vokabular er ikke «liberal» et ukvemsord; det er det i Dagen sitt. Og det brukes flittig.
Når Selbekk dessuten hevder at KrF «(g)jennom sin nå 90 år lange eksistens har KrF hele tiden avvist selvbestemt abort» må jeg nesten spørre hvor han har dette fra. Selvbestemt abort var ikke noe tema da KrF ble stiftet i 1933.
Årsaken var trolig at «selvbestemt abort» ikke var noe tema i den politiske debatten i det hele tatt. Det var flere årsaken til at KrF ble dannet i 1933. Dels handlet det om misnøye med Venstres nominasjonsliste i Hordaland, dels handlet det om kulturelle stridstema innen teater og litteratur.
Historiske argumenter skal man i det hele tatt bruke med en viss skjønnsomhet. Det er ikke alt KrF har stått for i sin historie som man er like stolt over i dag – selv om det den gang trolig ble applaudert fra miljøer som sto Dagen nær.
At partiet stemte samlet i mot avskaffelsen av jesuittparagrafen i Stortinget i 1956 er én slik sak, at man – på en representant nær – stemte imot innføringen av Likestillingsloven i 1978 er en annen.
Jeg har ikke noen oppfatning om hvem KrFs landsmøte bør velge som ny nestleder. Jeg er ikke delegat til landsmøtet og er ikke aktiv i partiet lenger, selv om jeg fortsatt er medlem.
Jeg har imidlertid vært aktiv i såpass mange år, og kjenner partihistorien såpass godt at jeg våger å hevde med en viss frimodighet, kanskje til og med autoritet, at det å feste blikket bakover neppe er fruktbart dersom man vil framover.
Norge har allerede ett parti på nano-nivået som tror at syndefallet kan oppheves gjennom politiske beslutninger. Man trenger ikke ett til.