KrF, et demokratisk problem

KrFs Øyvind Håbrekke skriver i et innlegg i Dagen 16. mars at han, etter å ha registrert at stadig flere skoler får det som kalles regnbuesertifisering, er bekymret for utviklingen i norsk skole og den posisjonen organisasjonen Fri er i ferd med å få. Han finner det forunderlig hvordan en interesseorganisasjon som Fri får en posisjon i den offentlige skolen som ikke ville blitt akseptert for noen andre politisk aktive interesseorganisasjoner.

I 2013 vedtok et samlet storting, inkludert Øyvind Håbrekke og KrF, en diskrimineringslov som forbød diskriminering på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet.

Samtidig sluttet det samme storting seg til at Norges lovgivning hva angår seksuell orientering og kjønnsidentitet skulle bygge på Yogyakartaprinsippene. Det var, for å si det forsiktig, en ideologisk revolusjon vi var vitne til.

Denne revolusjonen fikk konsekvenser også for skolen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) forsto dette, og formulerte slagordet «LHBT+skole=sant» allerede i 2014.

Bufdir henviste til den nye diskrimineringsloven og forklarte hva skolen nå måtte legge vekt på, blant annet at et mangfold av seksuelle orienteringer og kjønnsuttrykk skal inkluderes i både samfunnsfag, naturfag, RLE og til dels historie, og de ga også råd om hvordan skolene kunne oppfylle de nye forpliktelsene ved å invitere ulike aktører til å komme på besøk:

Mange skoler bruker undervisningsprogrammet «Uke Sex» som er lhbt-inkluderende. I 2013 var mer enn 54.000 elever på 7.–10. klassetrinn med på dette. Det finnes flere omreisende undervisningsopplegg som bidrar til kunnskap om LHBT: Restart (Skeiv Ungdom), MSO (Medisinerstudentenes seksuelle opplysning), Skeiv Verden, Seksualitet og samfunn (i Oslo) og prosjektet «Seksuell helse og trakassering» (i Sør-Trøndelag). Rosa kompetanse (LLH), Foreningen for transpersoner osv. osv.

KrF sørget for at støtte til Rosa kompetanse ble sikret over statsbudsjettet, noe de fortsatt gjør.

Bufdir publiserte faktisk et eget hefte der de gjorde rede for hvilke radikale konsekvenser diskrimineringsloven av 2013 medførte med tanke på kjønnsidentitet og seksuell orientering, en lov KrF støttet. Hvorfor sier ikke Øyvind Håbrekke noe om det? Det er nemlig ingenting som tyder på at han eller KrF angrer på sin støtte til en diskrimineringslov som revolusjonerer vår virkelighetsforståelse.

Konsekvensen av diskrimineringsloven av 2013 er at norske barn skal lære at de kan være født i feil kropp, at deres oppgave er å definere seg selv, og at alle samlivsformer er like naturlige og gode. Det er dette mangfoldet Håbrekke og KrF holder fram som et ideal.

Ensretting og ideologisk kamp i skolen knyttet til kjønnsidentitet og seksuell orientering er altså et resultat av politiske vedtak som KrF alltid har støttet.

Hvordan stanse radikal kjønnsideologi i skoler og barnehager

Diskrimineringsloven av 2013 krever at vi alle skal bøye oss for den enkeltes subjektive virkelighetsforståelse. Hvis en mann sier at han er en kvinne, eller ingen av delene, så er vi alle nødt til å akseptere det. Etter lovens proposisjon åpnes det også opp for flere enn to kjønn. Det er det som forstås med begrepet kjønnsidentitet. Begrepene mann og kvinne har mistet sin betydning, og i Diskrimineringsnemnda omtaler man konsekvent transkvinner som «kvinne med penis». KrF mener det er slik det bør være.

Det er også vanskelig å komme utenom at KrFs statsråder også signerte på regjeringen Solbergs handlingsplan Trygghet, mangfold og åpenhet, en plan som har til formål å fjerne alle forestillinger om at det finnes en sannhet om kjønn og samliv. Ingen med integritet signerer noe de er uenige i.

Øyvind Håbrekke og KrF setter pris på mangfoldet. Men det bør ikke være så vanskelig å forstå at statens dyrking av mangfoldet fører til at sannheten taper, og at friheten til å være uenig blir et problem.

Uke 6 i skoler og barnehager

Ensretting og ideologisk kamp i skolen knyttet til kjønnsidentitet og seksuell orientering er altså et resultat av politiske vedtak som KrF alltid har støttet. KrF ba om en seksuell revolusjon, også i skolen, og fikk det. Organisasjonen FRIs rolle i norsk skole er en naturlig konsekvens av denne revolusjonen. Det oppleves derfor som et demokratisk problem at Øyvind Håbrekke og KrF ikke snakker sant om deres medansvar for det som finner sted.

Det er bare et parti i Norge som fra et kristent ståsted har en troverdig politikk når det gjelder seksuell orientering og kjønnsidentitet, og det er Konservativt.