KrF i kollisjon eller koalisjon?

Jeg har i mange år - også i år for Agderbenkens skyld - stemt på KrF lokalt som nasjonalt. Om dette vil fortsette, avhenger av hvordan partiet beveger seg framover.

Knut Arild Hareide snakker om å gjenreise KrF, men er det mulig med nåværende grunnmur som er blitt skadet og nærmest falleferdig? Kan man gjenreise noe som minner om ruiner uten viktige endringer?

Fra valget i 2001 til i høst har partiet falt dramatisk fra 12,4 prosent til 4,2 prosent . Skyldes det bare ytre faktorer, eller også indre forhold? Nye byggematerialer må til. De gamle duger ikke lenger.

Vi trenger en politikk som favner vidt og som hegner om viktige saker for flere kristne velgere og likesinnede. Martin Luther Kings verdensberømte visjon «I have a dream» om forandring for alle svarte i USA, kjenner vel de fleste til.

På samme måte trenger vi i dag noen som kan samle og ikke splitte våre kristne og allmenne fellesverdier og få fram ett politisk parti. Utopi, sier du? Ikke for den som vil og som er mer enn navlebeskuende.

KrF er sannsynligvis selv hovedgrunnen til at vi har fått flere avleggere fordi man fører en politikk som ikke treffer flertallet av velgernes vilje.

Å si ja til å jage etter enhet mellom KrF, PDK, Kristent Samlingsparti med flere ville gjort underverker og gitt en helt annen grad av samlet innflytelse enn vi har i dag hvor partene er spredt for mange vinder.

Det er ikke for sent å snu. Det måtte selv Severin Suveren innse da han var på fjelltur i ekstremvær. Men han gjorde det i tide før det ble for sent. Dette er KrFs mulighet framover.

Rekk ut hånden til folket og la ikke partiet bli styrt av den såkalte Oslo-eliten, som ikke lenger gagner partiets profil. For dere mister stemmer på det, må vite.

Jeg tror det nå er viktigere enn noensinne å trekke Frp mer inn i varmen. De har litt overraskende vist seg å holde godt mål i regjering på mange måter. Er det ikke på tide å kvitte seg med Frp-kompleksene? Hvorfor skal de være en fiende?

Å tenke seg at kampanjene mot Frp og Sylvi Listhaug i særdeleshet ville vippe dem etter hvert ut av regjeringen, virker naivt og blåøyd. I stedet gikk flere tusen stemmer ved valget blant annet til Frp og Høyre i stedet for til Krf. Hva sier det oss?

La oss ta et eksempel: Carl I. Hagen skrev for noen år siden i sine memoarer om et særdeles anstrengt forhold fra KrFs tidligere leder. Og den samme leder presterte på sin 70-årsdag nå i høst på TV2-nyhetene å fyre av mot Sylvi Listhaug, som var vondt å se på.

Nåværende leder er intet unntak i så henseende. Slikt bidrar bare til dårligere samhandlingsklima. Å fordømme andre er det god, kristelig folkepolitikk? Legg merke til hvordan det går dere og at Frp ikke svarer tilbake med samme mynt.

Ved neste korsvei bør man gå inn i den borgerlige koalisjonsregjeringen med et fornyet sinn. Så vidt vites, ønsker et stort flertall av KrF-velgerne nettopp det.

Hold dette fokuset at KrF er et borgerlig parti. En sentrum-Høyre-regjering er nok ønskelig, men neppe gjennomførbart. Dagens tankegods og strategier bringer åpenbart ikke framgang. Se framover.

Hvis ikke, er det god grunn at skuta kan seile på et stygt skjær og grunnstøte. Husk at dere var kun 0,2 prosent over sperregrensa ved valget. Ikke mye å flyte på hvis man ikke har brukbar redningsvest.

Jeg opplever at KrF lever et slags u-båtliv med båten så vidt i overflatestilling. Meningsmålinger avholdt nylig antyder dessverre mer synkende oppslutning. Reis dere og bli til noe nytt.